Norske 10-åringer leser dårligere enn for fem år siden, eller for å være nøyaktig, dårligere i 2021 enn i 2016. Nedgangen er størst i Norge. Oppgangen vi hadde etter PISA-sjokket er spist opp, og vel så det. Og mens 10% var på laveste mestringsnivå i 2016, gjelder det nå 19%. Hva vil det si? Jo,Fortsett å lese «Hvorfor ramler lesekompetansen mer i Norge enn i andre land? «
Forfatterarkiv: livcathrineliv
Maskinen eller mennesket som svarer oss
Akkurat den delen av framtida som innebærer å sitte pøkk aleine ved en pc, både i privat- og arbeidslivet sitt, er jeg redd mange elever allerede har øvd ganske mye på.
2019 var toppåret for søkere til lærerutdanning
Pengene til økt lønn i 2020 og tre års avlyste eksamener lå jo fortsatt der, på skoleeiernes konti. Og det rare er, at selv om mange skolepolitikere og -byråkrater sikkert forteller seg selv at det er meningsfullt å legge til rette for en god skole for alle, så pløyde de altså ikke de pengene tilbake til skolene. Nei, de satte dem på fond. De kapitaliserte på pandemien. Det tenker jeg på.
Jeg brant ut
I skolen treffer vi også de som strever, har tunge diagnoser, blir mishandlet eller neglisjert. Det utrolige er jo at en del av dem som helt åpenbart trenger helsehjelp, ikke en gang kommer i posisjon til å bli møtt av helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten kan holde seg med køordninger og kriterier for opp- eller inntak, mens skolen ikke kan riste av seg en eneste en. Ikke at det siste er et mål, men et paradoks kan det være. Så du, står du i vold eller annet uholdbart på jobb, nevn det i det minste for fastlegen. Den dagen det kanskje smeller, er det greit at journalen din er sånn noenlunde oppdatert.
Revolusjonen spiser sine barn
Hvis det endelig skal revolusjonere måten folk lærer på, så kan vi ikke modellere læringa ut fra folk som lærer uansett, altså de folka som allerede har logget inn på OpenAI og snakket og snakket, og kommer til å fortsette å snakke og lære, uansett.
Slengende mot Betlehem
Om sommer, et sabla godt dikt, radbrekking av et annet dikt – og den følelsen av at nå går det virkelig snart åt skogen. Og at det er Peter Thiel sin skyld.
Penger er ikke alt, men
2020 var et vendepunkt for meg som lærer. Året starta med et malebarisk budsjettkutt til skolen jeg jobbet på. Etter et tips, har jeg den siste uka lest budsjett- og regnskapsdokumenter til skoleeieren som var ansvarlig for det kuttet. Det har ført til at jeg har funnet ut litt for mye om hvordan det somFortsett å lese «Penger er ikke alt, men»
Tallet er 32
Det går selvfølgelig ikke opp, ikke noe av dette. Verken at timetallet går ned, klassestørrelsen opp eller at elevene skal vurderes opp og ned av stolper til lenge etter at de har bedt om nåde. Hadde elever visst at en sånn protokoll hadde vært et alternativ, hadde de bedt om den, de også. Tallet er 32, men både elever og lærere kneler før vi er der. Først skal de beordres til eksamen og sensur. Våren blir kanskje bra. Høsten muligens verre.
Myndigheter, dobbeltkommunikasjon og KI
Jeg håper vi er enige om at folkeopplysning krever klar og tydelig informasjon. Lite rom for tolkning. Kjemisk rensning av motstridende informasjon. Da liker jeg ikke normative henvendelser av typen: «Vi må lære elevene når og hvordan det er hensiktsmessig å bruke KI». Jeg kan faktisk ikke fordra det. Og jeg får spørsmål.
Språk, kolonialisme og sensur er makt
Etter den siste ukas nyheter, har jeg spørsmål. Skal vi gjemme bort kolonialisme og ord? Bildet som ble hengt opp igjen og den tankeløse forvaltninga av språket til Roald Dahl, henger sammen. Begge sakene handler om å stue bort historie og forskjellighet. Å skrive om forfatteres tekster, eller nekte å forholde oss til dem, er en form for revisjonisme som også legger til rette for kunnskapsløs ensretting. Det har vi nok av. Derfor skal vi også lese pulverhekser.
Gammal sur lektor 