Smittevern er også arbeidsmiljø

Da trenger jeg ikke lese den nye veilederen for videregående som kommer i dag. Mens andre diskuterer om vi skal tilbake til tometeren i samfunnet utenfor, og bruke munnbind i stadig flere sammenhenger, er jeg nemlig stygt redd for at det kommer til å stå at den millionen som befinner seg på innsida, skal sitte bom fast i avstand beskrevet i et dokument skrevet av noen som vasker henda et annet sted. Likevel må jeg lese, om ikke annet så for å få greie på hva jeg skal gjøre eller ikke når skolen jeg jobber på sannsynligvis åpner for alle over påske. Det kan bli noen  avviksmeldinger.

Vi må snakke om vurdering

Det har vært ekstra trøkk i eksamensdebatten i år. Det er bra fordi det blant annet har ført til ny innsikt hos aktører som vanligvis er passive, og nå siterer jeg kommentator Therese Sollien i Aftenposten 1. februar i år: «Debatten om eksamen avdekker et særlig sårt punkt: Det er stor forskjell på hva slags undervisning elevene får». Det samme ble uttrykt av samme avis på lederplass da avisa uka før gikk inn for å avlyse eksamen. Mitt poeng er at innsikten om store forskjeller nå bør sige inn, uavhengig av pandemien, for sånn er detta skolelandet vårt, for å si det folkelig.

Del 2: Hvor mange ekspertgrupper må til for å senke skolen?

Flere tar nå til orde for at organisasjonene våre gjør felles front. Det kan likevel virke som det er viktigere å sitte stille i båten i den tro at litt goodwill nå vil være bra å ta med inn i lønnsoppgjøret. Det er bare det at goodwill varer i omtrent seks minutter eller inntil vi setter ord på en forventning om noe, det være seg smittevern, vaksiner eller lønn. Da er vi frekke som ikke holder fred på grunn av de sårbare barna eller de permitterte. Goodwill er for pyser.

Hvor mange ekspertgrupper må til for å senke skolen?

Derfor er jeg redd for at vi fortsatt må høre på og innfinne oss dogmene om at virus ikke smitter i skole og lærere ikke blir mer smittet enn andre. Hvis det ikke smitter i skolen, hvorfor smitter det da i kirken eller restauranten? Hvis viruset ikke smitter i barnehagen, hvorfor smitter det på konsert? Hvis lærere ikke blir mer smittet på jobb, hvorfor drar ikke hjemmekontoristene på jobb?

Historien om en smitteveileder

Hver gang de kritiske røstene har prøvd seg, er de blitt forsøkt stilnet med at viruset ikke smitter i skole, og hvis det smitter i skole, er det lærerens skyld, for barn smitter ikke. Dette er selvfølgelig sprøyt, som har fått lov til å passere fordi vi heldigvis har hatt relativt lav smitte på landsbasis. Det er altså derfor, i tillegg til at det har vært i folks interesse at skoler og barnehager har holdt åpent, at smitteveilederen ikke ble revet i fillebiter fem og en halv time etter at den ble satt i drift.

Fredagskveld på teststasjonen

Mumle mumle, skjerme barn og unge, sier barneombudet, og en eller annen lettvekterlege som vil opp og fram i byråkratiet, og som leser rapporter fra mars og april, i fjor, og blir sjokkert over feilprioriteringene den gang da. Nei, det kan vi ikke ha noe av, sier de, og så lenge skolene er pip åpne på gult nivå, puster de med magen og ingen av dem bryr seg med at kommunene fortsatt ber helsesykepleierne teste lærere i kø i stedet for å snakke med de ungdommene som ikke er blant de fem i gjengen eller har permitterte mødre som ikke har penger til strømregninga.

Med lov skal opplæring spoleres

Samfunnskontrakten går ut på at vi gir bort litt frihet for å få samfunnets trygghet i retur. Det er sabla viktig at barn og unge er trygge på skolen, men blir de nødvendigvis trygge av å si at de ikke er det og bli trodd når det er feil? Jeg tror opplæringsloven hadde stått langt mer støtt om den hadde latt være og låse elevene til sin frihet, eller nærmere bestemt subjektivitet, fordi det går på bekostning av den tryggheten samfunnet faktisk kan by på.

Skrot arbeidstidsavtalen

Konklusjonen er åtte til halv fem hver dag og den samme tilliten som er andre frie yrker til del, altså at KS slår fra seg tilstedeværelsen. Ryker vi på tid i en krevende periode, skriver vi overtid, som må avtales i forkant, selvfølgelig. Sånn er det alle steder. I den avtalen vi har nå, slipper arbeidsgiver at vi gjør det, fordi alt går i det sorte hullet som heter ubunden tid, som sist jeg sjekka var et fast timetall, men som viser seg å være en variant av svarteper. De siste rundene med KS bekrefter at vi definitivt har en for dårlig avtale.

Redusere overdoser ved å la ungdom etablere rusmisbruk i fred?

Et menneske på politisk kvarter sa noe sånt som at hun var sosialdemokrat og derfor ikke kunne gjøre forskjell. Det som blir mindre sosialdemokratisk her, vil være det ikke å gjøre forskjell på unge mennesker i startfasen og voksne folk som lener seg tilbake i rekreasjons(mis)bruk eller tryna i overforbruk for lenge siden. Ja, vet at en mindreårig vil måtte stille til rådgivningssamtale. Vil det virkelig kunne redusere framtidige overdoser at denne deretter kan avslå hjelp? La oss håpe at oppfølgingen av ungdom ikke har gått i grøfta etter Stortingets behandling.

Svarte skjermer

Når Arbeidsgiverportalen skal veilede ledere om digitale møter, er ikke OM man skal delta visuelt en problemstilling. Det blir kun nevnt at det er viktig at folk ser i kamera, så det går an å få øyenkontakt. Det står ingen begrunnelse eller noe om retten til å unngå slik kontakt. Kanskje er det fordi arbeidsgivere eier sine arbeidere mer enn skolen sine elever, men det kan også være fordi det er lurt med kontakt. Lurt for (sam)arbeidet. I hjemmekontorbransjen vil de kanskje kalle det momentet i organisasjonen. I skolen kaller vi det læring.