Hvorfor ramler lesekompetansen mer i Norge enn i andre land? 

Norske 10-åringer leser dårligere enn for fem år siden, eller for å være nøyaktig, dårligere i 2021 enn i 2016.  

Nedgangen er størst i Norge. Oppgangen vi hadde etter PISA-sjokket er spist opp, og vel så det. Og mens 10% var på laveste mestringsnivå i 2016, gjelder det nå 19%. Hva vil det si? Jo, som det står i oppsummeringa til Udir: De vil ha problemer med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. 

Norske 10-åringer skorer også lavere på leseglede. Og ikke nok med det. De skorer lavest på leseglede av alle elevene i de 65 landene som er med. For ordens skyld: leseglede handler om fritidslesing, og noe en spør om fordi det tidligere er funnet sammenheng mellom fritidslesing og lesekompetanse i skolesammenheng.  

Hva er det med Norge? 

Jeg har trålet rapporten fra forskerne som har gått gjennom resultatene fra PIRLS. Mer dyptgående analyser kommer i 2024, og jeg regner med at de vil gå nærmere inn i noen av de mulige sammenhengene som en kan lese seg til nå. Jeg håper at de blant annet går inn her: 

1. Norge skiller seg ut med lavere vekt på skolefaglige prestasjoner.  

Også i nordisk sammenheng skiller vi oss ut her. Samtidig sier forskerne at det er systematisk samvariasjon mellom høy vektlegging av skolefaglige prestasjoner og elevenes leseprestasjoner. Dette gjelder både i Norge og internasjonalt. Betyr det at testen er tilrettelagt for land med skolebroilerkultur eller noe i den dur? Neppe. Jeg har sett hvilke tekster elevene skal lese. De kan du også ta en titt på i kapittel 2 av rapporten

2. Undersøkelsen foregikk under pandemien. 

Vi blir bedt om å lese resultatene med forsiktighet på grunn av pandemien. Samtidig kan det være greit å vite at Norge også skiller seg ut i pandemisammenheng ved at norske foresatte i mindre grad enn dem internasjonalt oppgir at deres barn ble negativt påvirket faglig av pandemien.  

Det er ikke rart at pandemien blir foreslått som en mulig årsak, for den har jo hatt en skjellsettende påvirkning på både samfunn og enkeltmennesker. Likevel: Hvis pandemien er årsaken, hvorfor gikk det da mer ned her enn andre steder? Eller kan noe annet som har skjedd i perioden forklare nedgangen i leseresultater? 

3. Siden sist er også én-til-én-klasserommet kommet til barneskolen. 

Mens 13% av lærerne i 2016 sa at elevene hadde hver sin digitale enhet, sa 87% det samme i 2021. Halvparten av rektorene sier nå at dette har elevene hatt siden første klasse, mens resten sier at det har de fra andre eller tredje klasse. Her er vi ved kjernen av fortvilelsen i den foreldreaksjonen som for et par dager kulminerte med demo foran Stortinget. Og à propos foreldre: 

4. Færre leser på fritida, og: det gjelder også foreldre. 

Det er en sammenheng mellom høye resultater og lesing på fritida. Samtidig er det stadig færre elever som sier sånt som at de leser «for moro skyld». På til sammen åtte spørsmål som lodder såkalt leseglede, skorer de norske elevene lavest av alle deltakerlandene. Betyr dette at det er for lite leseglede i skolen? Nei. Spørsmålene er for eksempel om de blir glade for å få ei bok i gave, ikke om de synes det er gøy å lese i naturfag eller norsk. 

Nedgangen her gjelder også de foresatte, altså de som helst skal funke som lesende forbilder.

Det er nå flere foresatte som sier at de slett ikke liker å lese. I tillegg sier færre foresatte i Norge enn landsgjennomsnittet at ungene deres hadde gode begynnende lese- og skriveferdigheter da de begynte på skolen. Like få voksne sier at de jobber med språk i heimen, for eksempel gjennom ordleker. 

Det er vanlig å skylde på skolen når elever har dårlige holdninger og lesevaner, men kanskje vi nå snart skal kunne si at dette er en trend, og at vi må ut av skolen for å finne årsaker til manglende glede?  

Den manglende kompetansen angår derimot skolen, og jeg tror at skolen snart må få lov til å jobbe litt systematisk her. Stikkord: lese mer langt og mindre fragmentert, lese både digitalt og på papir og kanskje bli så gærne at vi tør å si at det er viktig med kvalitet. 

Det kan være flere faktorer. Det er for eksempel flere elever som rapporterer mobbing nå enn i 2016. Som vanlig har foreldres utdanningsnivå og hvor mange bøker de oppgir å ha hjemme en faktor. Det er ikke noe nytt.

Er det noe positivt her? Jo, de norske elene skorer høyere enn gjennomsnittet. Land som Tyrkia, Brasil og Usbekistan ligger under. Kanskje er det også positivt for oss at nesten alle land ser synkende resultater eller står noenlunde på stedet, og at vi sånn sett ikke er helt aleine, selv om nedgangen altså er mest markant her.  

Av de 38 landene som både var med i 2016 og 2021, var det bare tre land der elevene hadde signifikant bedre resultater. Det var Oman, Egypt og Singapore. De to første har fortsatt resultater langt under gjennomsnittet og har derfor kanskje langt større potensiale for forbedring enn vi har.  

Og Singapore, ja, Singapore ligger helt på toppen av lista. Singapore er det nye Finland, selv om finske elever fortsatt skorer best i Norden, så vi kan sikkert fortsette å se på dem også.  

Om ikke annet så for å finne ut hva de kommer til å iverksette av tiltak for å bøte på det som også har gått nedover hos dem. 

En tanke om “Hvorfor ramler lesekompetansen mer i Norge enn i andre land? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: