Stemmer fra soveromskolen

I dag traff jeg tre elever på digitalskolen som tok et tappert og velbegrunnet oppgjør med helsemyndigheters måte å argumentere på. Fordi skolen vår nå er stengt på tredje uka på grunn av et utbrudd, skulle elevene samarbeide om en aktuell sak i stedet for å sitte hver for seg å lese Peer Gynt. SomFortsett å lese «Stemmer fra soveromskolen»

Skal vi styrke hovudmål?

(Dette innlegget blei skrive og publisert på bokmål i januar. Det har no vore gjennom nynorskroboten til Apertium. Eg har ikkje gjort nokon endringar, og eg ser at teksten slik han no framstår, ikkje fortener publisering av nokon annan grunn enn dette: vise fram kor langt ein kjem med roboten aleine. Eg slettar nok ganskeFortsett å lese «Skal vi styrke hovudmål?»

Analfabetisme 2.0

Det handler bare om klasseledelse, vrinsker da nyfrelste app-pedagoger og skoleledere som ikke klarer å stave leseplikt lenger. Ja jøss, sier nå jeg, og velkommen til klasserommet der det sitter 30+ og kjeder seg når jeg er ferdig med å være klovn og kunne tenke meg litt studieteknikk. Nuvel, la oss si at det jevner seg mer ut når vi blir litt proffere, men før den tid kan det se ut til at det er null og niks i veien for at vi legger til rette for at elevene får trene opp solide leseferdigheter på papir. Det er visst en forutsetning for å få det til digitalt.

Da ble eksamen avlyst, igjen. Har vi en plan?

Hvordan kan vi altså sørge for at lufta ikke går ut noe sted, og at hele laget jobber for at standpunkt blir rettferdig på tross av ulike forhold? Kan dep og dir allernådigst be fylkene om å bli samkjørt, og hvis det er vanskelig, i det minste be hvert enkelt fylke om å bli enige med seg selv?

Når slipper katta ut av sekken?

Løsning? Den starter med at Utdanningsdirektoratet åpner opp. Det kommer eksempeloppgaver for 10. trinn i februar, men hva med norsk etter studieforberedende? Her skal hele kullet opp om drøye to år, og resultatene er avgjørende for elevenes framtid. I tillegg mener ubegripelig mange ubegripelig mye om den eksamenen, så vi har dårlig tid. Det er på tide å få katta ut av sekken.

Skal kulturarven ut av norskfaget?

Når det kommer til å redusere antall timer, blir jeg ganske vrang. Kanskje kan vi besnæres av tanken om et litteraturprogramfag, sammen med herlig motiverte elever, men med kontinuerlig nedvurdering av humaniora, har det null å si at humanister sier at litteratur schmitteratur er relevant. Så med mindre de som skal kverne videregående skole, dropper overordna del for vårt skoleslag, trenger vi både timer og litteratur. Det er visst fort gjort å glemme, men overordna del er den som sier at elevene skal gis felles referanserammer og innsikt i historie og kultur, noe som skaper tilhørighet til samfunnet. Vi husker samfunnsoppdraget? Det at vi i tillegg til å forberede til yrker og studier, skal forberede folk til et liv, i et samfunn. Det er et oppdrag som gjør at sorry, vi har ikke en eneste time å gi.

Kan vi styrke hovedmål?

Aller viktigst er likevel at elever trenger mer tid til å konsentrere seg om skrivekompetansen sin i norsk, hovedmål. Dette i ei tid der norsk blir infiltrert av engelsk og annen styggedom, eksempelvis bokmål for elever med nynorsk som hovedmål. Om et vedtak fra 1907 fortsatt skal få bestemme, så la oss i det minste bli enige om at elevene kan avslutte den delen av sidemålsopplæringen som skal skrivevurderes på VG1 eller VG2.

Langlesing i digitaliseringens tid

Selvfølgelig hører romaner hjemme i klasserommet, men monner det? Flere og flere elever blir fratatt lærebøkene sine og sitter tilbake med skrolletekster. Hva skjer med lange og komplekse tekster som trenger konsentrert lesing, når de blir gjort til skrolletekster? De blir skrollet. De mister sin sammenheng og inviterer til noe morsommere, som for den som kjeder seg heldigvis er et tastetrykk unna.

Minst to tanker i hodet

Dette var uka der jeg fikk Hans og Grete ut av godterihuset i skogen, så vi kunne ha det bra med god norsk lyrikk i stedet. Dette var også uka jeg fikk avslutte i ro og mak, fordi det fortsatt er noen lærere som får lov til å jobbe hjemmefra når vi ikke underviser. Også når det ikke er virus på gang.