Ett av læreryrkets definitive privilegier er dypferien. Det er ikke alltid jeg når fram, men lite kan måle seg når jeg treffer den. I år fikk jeg den til. Først måtte jeg gå litt inn for det. Ta pause på ordentlig. Ikke bli fundamentalist, men for eksempel bytte ut Twitter med Yr. For meg erFortsett å lese «Dypferie og prisen for popen»
Kategoriarkiver: minnebok
Sommeren på Flugum
Når folk på død og liv skal ha så billige norske jordbær som mulig, så trenger man ikke lure på hvorfor dagens bønder ikke har råd til å innlosjere 25 lokale ungjenter som hiver bær på hverandre i stedet for å plukke. Selv om halvparten av de jentene i 1985 etter få dager valgte å dra på stranda i stedet, og andelen sikkert ville økt i dag, er jeg sikker på at det fortsatt finnes ungdom som hadde villet og orket. Men det har egentlig ikke med ungdommen å gjøre. Det har med å gjøre at vi som er voksne aksepterer et delt arbeidsmarked.
Jula i Tyssedal
Da jeg endelig spurte mamma om denne jula, husket hun sin overraskelse, både over at jeg ble invitert og at jeg ville dra. Jeg fortalte hvorfor og hvordan det var. Hun husket at jeg virket lettet da jeg kom til Fjordheim, og at hun hadde vært så spent på hvordan det hadde vært, men at jeg ikke ville snakke om det, i det hele tatt. Det kan jeg godt tenke meg. Jeg sto sikkert også over å dele juleminnene mine på skolen det nyåret.
Skoler jeg gikk på
Dette handler egentlig bare om hvor viktige lærere kan være. Vi trenger ikke være fullt så viktige for alle, som mine lærere var for et barn som meg. Vi trenger likevel å være i beredskap, så de elevene som trenger å hente mestring fra relasjonen med oss, får lov til det. Det må ikke være så fancy. For meg holdt det å bli likt.
