Stengt du liksom

Jeg håper at når vi, sånn helt til slutt, skal evaluere Norges møte med denne krisen, får med at vi kunne tatt oss råd til smittevern i skoler og barnehager. Hvis betydningen av å holde åpent er så avgjørende, hvorfor sitter det så langt inne å legge på en meter og et munnbind eller to? Mange mener at vi som klager eller ironiserer selv må foreslå noe bedre. Gult nivå passer fint i kommuner uten smitte. Rødt nivå med avstand og/eller munnbind overalt i bygget passer i kommuner med smitte. Stengte dører for de fleste ved utbrudd på bygget. Flere skolefolk enn veterinærer i det som da kan bli skikkelige ekspertgrupper. Sånn.

Merkevarebygging i offentlig sektor

Bare tanken om å skulle bruke tre timer hver til fellesmøter med powerpointer og filmer og kulepunkter og piler og spørreskjema og kanskje enda et teamsmøte før skjemaet, gjør at det går rundt for oss. Det burde det også å gjøre for de hodene som er ansvarlige for at det offentlige ikke sløser. Tre timer per fire tusen fylkeskommunale hoder blir vanvittige summer, og da har jeg ikke regnet inn det overbetalte konsulentene. Fordi vi er offentlig ansatt merkes jo ikke det tapet på bunnlinja, for vi har ikke det. Hører dere? Vi har ikke bunnlinje. Men det merkes hos dem som skal ha tjenestene våre. De tre timene gjør min undervisning tre timer kjipere. Når vi legger sammen alle kollegene mine over det ganske land, blir det mye kjip undervisning.

Hvem er skolen til for?

Gjesteinnlegg fra Halvor Ø. Thengs: Denne skolen er ikke til for verken elever eller lærere, for renholdere eller rektorer. Skolen er til som en forlengelse av det vi i fellesskap er enige om som viktig for samfunnets del. Jeg regner meg som privilegert som får tilhøre en samfunnssektor hvis form og innhold er gjenstand for kontinuerlig debatt. Skolens plass i offentligheten holder skolen relevant, og jeg grøsser av tanken på den motsatte holdningen; en fraværende skoledebatt og en offentlighet som forholdt seg irrelevant til vår gjøren og laden i klasserommene.

Studieforberedt er selvstendig

I denne omgang kan jeg bare legge til at om det er noe som virkelig kan opprøre meg, er det hvor mye nedstrippet undervisning elevene på studieforberedende må tåle fordi også timetallet de har krav på blir jukset med. Lærere på skoler som eksempelvis teller bort 8% av timetallet i alle fag på VG3, kan nok skrive under på at det allerede i dag finnes mer rom for fordypning. At Stortingsmeldinga som skal si noe om hvordan flere skal kunne fullføre ikke nevner noe av dette med ett ord, kommer fra myndigheter som hverken kan ta fordypning eller fullføring på alvor.

Det er og blir størrelsen det kommer an på

Forskjellen på overkommelig og ikke overkommelig klassestørrelse er at det glipper. Den beskjeden der, ganske viktig for eleven det gjelder, men den glipper. Den tilretteleggingen, den telefonen hjem, den tilpasningen av en prøvesituasjon, at de to ikke kan være på gruppe sammen, at engelsklæreren skulle komme innom å ta noen fagsamtaler, at hun ikke har fått hjelp til å opprette ny bruker, det glipper. Akkurat den samtalen, avtalt lenge, men når dere sitter der, er du ikke med. Akkurat det samme tidspunktet, halv fire, lys våken hver natt.

Fullfører flere med færre fellesfag?

Spørsmålet om fullføringsmedisin får i meldinga ulike svar på yrkesfag og studieforberedende. Ordskiftet har likevel vist at flere roter det til allerede her. Når ministeren selv i VG blander sammen frafall på yrkesfag med diskusjonen om fellesfaga på studieforberedende, er det fort gjort for Aftenposten å skrive som om yrkesfagelever har geografi og historie. PåFortsett å lese «Fullfører flere med færre fellesfag?»

Forvirret lærer

Erik Aarebrot er gjesteskribent i anledning Fullføringsreformen Hei Guri Melby, Mathilde Tybring-Gjedde og Turid Kristensen. Hørte på Politisk Kvarter i dag morges. Og leste nettsaken som fulgte med. Jeg har noen oppfølgingsspørsmål fordi jeg ble så forvirret. OPPFØLGINGSSPØRSMÅL #1 Guri, Mathilde og Turid, dersom vi alle kan enes om at denne reformen trenger ytterligere utredninger, hvorfor varFortsett å lese «Forvirret lærer»

Nil novi sub sole (Forkynneren kap.1, vers 9)

Fullføringsreformen er en varsla katastrofe. Regjeringen har satt ned en drøss utvalg og såkalte ekspertgrupper på en sjelden ukoordinert måte. Nå drar det seg til og blir pinlig åpenbart at regjering og statsråd ikke forstår den læreplanen som ble innført for en halvtime siden. Da tenker jeg for eksempel på omtalen av det «nye spennende»Fortsett å lese «Nil novi sub sole (Forkynneren kap.1, vers 9)»

Stemmer fra soveromskolen

I dag traff jeg tre elever på digitalskolen som tok et tappert og velbegrunnet oppgjør med helsemyndigheters måte å argumentere på. Fordi skolen vår nå er stengt på tredje uka på grunn av et utbrudd, skulle elevene samarbeide om en aktuell sak i stedet for å sitte hver for seg å lese Peer Gynt. SomFortsett å lese «Stemmer fra soveromskolen»

Er vår misnøyes vinter over?

Men neida, loven om smittevern, eller helsemyndigheters forvaltning av den, er blitt en slags menneskerettighetserklæring. Den trumfer alt, mens skole er blitt bakvendtland på gult nivå. Munnbind er fortsatt «ikke anbefalt» i undervisning. Hvem sa det først? Uansett bidrar denne fundamentalismen til seigpining både i og utenfor skole. Joda, de fleste vil tåle det, men bakom synger kuttene, og når koronamidlene ikke lenger kan lindre, skal vi tilbake til hverdagen der vi lurer på hvordan dette kan gå opp. Det vil si at når det er over, er det ikke over. Det er når hullene skal tettes med mindre budsjetter enn noen gang at vi knekker dem som ikke knekker nå. Da vil de trenge et ombud.