Langtidsoppgave meg her og der

Lar en den såkalte langtidsoppgaven erstatte eksamen, vil skolen bidra til å sementere sammenheng mellom sosiokulturell bakgrunn og resultater i enda større grad enn den allerede gjør. I stedet slår jeg et slag for den gode gamle langtidsoppgaven, altså heldagsprøven. På ramme alvor.

Alle eller ingen skal med

Direktoratet må få beskjed om at de ikke forstår begrepet universell utforming. Det at brorparten av elevene får benytte seg av papirstøtte er ikke til hinder for at elever også får benytte seg av for eksempel lydstøtte. Det at det på skolen jeg jobber er lagt til rette for at også synshemmete skal kunne ta seg fram, betyr ikke at byggherren droppet å skilte for oss som best avkoder visuelt. Slik har jeg forstått universell utforming og da forstår jeg også direktoratets bruk av begrepet som nytale.

Livet under dyna

Vi registrerer det jo, fraværet, men det gjelds ikke. Så mens enkelte elever har vært borte fra halvparten av årets undervisning, kan de ta med seg et vitnemål fra videregående der det står at de har vært til stede. Dette er selvfølgelig problematisk fordi pynt ser bra ut, men sjelden er det. Mer alvorlig er det at fraværstall er noe det målstyres etter, og når det ikke er noe fravær å snakke om, så er det ikke noe problem med fravær. Det blir derfor en oppskrift på systemsvikt. Bestemt av folk som burde vite bedre langt der inne i Kunnskapsdepartementet.

Eksamen kan bli bedre, men bør ikke droppes

Aftenpostens Therese Sollien bruker 7. februar funn fra en masteroppgave jeg skrev om eksamen i 2016 til en problematisering av hele eksamensordningen. Denne debatten skulle vi ha tatt for lengst, og helst i god tid før fagfornyelsen, men det er fint at den kommer, selv om det er litt brysomt at den kommer når viFortsett å lese «Eksamen kan bli bedre, men bør ikke droppes»

Hvorfor eksamen blir avlyst

Det blir et slags plaster på et slags sår. Eksamen ble avlyst i all oppkavet hast i 2020 fordi avgangselevene hadde fått kjedelig digitalundervisning i et par måneder. Deretter ble eksamen avlyst i 2021 fordi noen avgangselever hadde fått mer kjedelig digitalundervisning enn andre avgangselever det siste året. Eksamen blir følgelig avlyst i 2022 også,Fortsett å lese «Hvorfor eksamen blir avlyst»

Vi må snakke om vurdering

Det har vært ekstra trøkk i eksamensdebatten i år. Det er bra fordi det blant annet har ført til ny innsikt hos aktører som vanligvis er passive, og nå siterer jeg kommentator Therese Sollien i Aftenposten 1. februar i år: «Debatten om eksamen avdekker et særlig sårt punkt: Det er stor forskjell på hva slags undervisning elevene får». Det samme ble uttrykt av samme avis på lederplass da avisa uka før gikk inn for å avlyse eksamen. Mitt poeng er at innsikten om store forskjeller nå bør sige inn, uavhengig av pandemien, for sånn er detta skolelandet vårt, for å si det folkelig.

Droppe eksamen?

På tross av at elever har ulike forutsetninger og får ulike tilbud landet over, skal de sluttvurderes. Det å ta bort eksamen for å dekke over akkurat det, har jeg ikke tro på. Det har nok heller ikke avgangselevene mine fra 2019 eller årene før, som i så fall skal konkurrere med stadig flere vitnemål på steroider. Tro har jeg heller ikke på å ta bort eksamen i et normalår. I hvert fall ikke før vi har rigget til et godt alternativ som kan sikre at elever landet over får rimelig enhetlige rammer for undervisning og vurdering. Når det er sagt, håper jeg virkelig at vi kommer dit, også fordi elever som nå blir utsatt for en læreplan der de blant annet skal utforske, reflektere og tenke kritisk, fortjener en grundig (ny)fundert sluttvurdering.