Tallet er 32

I begynnelsen av mars er det ofte tid for skoleledere å spre det glade budskap til resten av røkla på skolen. Det er ikke pent. De har jobbet med det siden årsskiftet, eller siden de fikk budsjettet sitt fra skoleeier. Budsjettkuttet, med andre ord.

Begynnelsen av mars er derfor også tida for å lese nedslående kronikker om hva skoleledere gjør før å være så flinke de bare kan i klassen, til å kutte. Våren er ikke alltid like vakker.

Hva gjør de? Jo, de bryter Opplæringslovens krav om timetall. Det kuttes fem, ti og femten timer i fag her og der. Verst er det gjerne i avgangsåret. Elevene får mindre tid til å forberede seg på å vise kompetansen sin. Etterpå skal de konkurrere om studieplasser med elevene i nabofylket, som har fått timene de skal fordi økonomien er bedre der, kanskje fordi den skoleeieren har lyttet til store staten og derfor bruker pengene på drift, ikke fondssparing.

Det forundrer meg at det fortsatt ikke er en eneste kverulant av en foresatt som har gått til sak på dette med borttelling av timer.

En annen velkjent sparevariant er et annet lovbrudd. Ikke at det er forbudt å dytte for mange elever inn i et rom å kalle dem en klasse. Ikke så lenge rommet er stort nok. Men jeg lover deg. Klasserommene på de fleste skoler er ikke store nok til for eksempel 32 elever i klassen.

Skolen som jeg er i permisjon fra, planlegger visst dette fra høsten av. Tallet er altså 32 og langt ifra det jeg forbinder med meninga med livet. Og det etter at skoleeieren i flere år har satt milliarder på fond. Ja, for eksempel i 2020, et år samme skole på fikk et kutt så stort at til og med ledelsen ble redusert, satte skoleeier rundt 400 millioner kroner inn på disposisjonsfondet sitt.

Er det meninga at de skal holde på sånn? Nei. Det er meninga at de skal bruke opp pengene. Det sier også fylkesdirektøren selv. Også han har lest statsbudsjettet, der det blir påpekt at hensikten med overføringene ikke er å bygge opp reserver. Likevel struper de altså skolene gjennom å gi dem det samme budsjettet som for tre år siden, og det i dyrtid.

Det rare er at begynnelsen av mars ikke er tida for at barneombudet og gjengen tar telefonen til avisredaksjonene for å si noen velvalgte ord om dette. Ei heller tida for at journalistene spontant går det mer etter i sømmene. At det for eksempel ikke blir satsing på yrkesfag når det kuttes i timene der elevene skal følges opp i praksis. Vi som kan skole, er ikke overrasket.

Nå er det ikke arealet jeg bekymrer meg mest for når tallet er 32.

Det er oppfølginga. De av oss som har lest læreplanen som gjelder nå, veit at den handler mye om at mange trenger å bli fulgt opp.

Så vidt jeg veit har lærerne nå akkurat de samme årsrammene i fag som det mine lærere hadde. På gymnaset ble jeg utsatt for vurdering for læring én eneste gang, og det var geografilæreren min som, før han fikk sparken, tok meg til side etter jul og sa at hvis jeg gadd å jobbe litt mer, så ville karakteren lett kunne beveges. Han visste det som trengtes for å få underyteren til å jobbe.

Eller, når jeg tenker etter, så var det en variant til, og det var de lærerne som kalte deg opp til kateteret før de pekte på et tall i protokollen foran seg. Var du ikke fornøyd med tallet, var det bare å skjerpe seg, ved å rekke opp handa oftere. Det var forresten eneste vei til god karakter i norsk muntlig. Rekke opp handa.

Null etterarbeid for norsklæreren i norsk muntlig, med andre ord, og det med samme årsramma som nå og færre elever i klassen. Og folk sier det var verre før?

Nå er vurdering også dette: «Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser (…). Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal (…) læreren gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget».

Vel og bra det, men når tallet er 32 og det også er viktig å lære elevene å bruke ChatGPT på en hensiktsmessig måte?

Så du i skriftlige fag må legge til 10 minutter for å snakke med hver enkelt, for hver bidige innlevering, for å finne ut om de har skjønt det roboten har skrevet? Enten må de samtalene tas på fritida eller mens de 31 andre elevene slår hverandre i huet med noe hardt.

Det går selvfølgelig ikke opp, ikke noe av dette. Verken at timetallet går ned, klassestørrelsen opp eller at elevene skal vurderes opp og ned av stolper til lenge etter at de har bedt om nåde. Hadde elever visst at en sånn protokoll hadde vært et alternativ, hadde de også bedt om den.

En siste detalj om budsjettet til min skoleeier. En tredjedel av potten til opplæring går ikke til skolene, men fylkeskommunalt tjafs. Noe av det sikkert nødvendig, men hva med 173 millioner til posten som heter Utdanningsdirektør? Økt med over 100 mill siden i fjor, mens budsjettet til skolen min står på stedet hvil.

Tallet er visst 32, men både elever og lærere kneler før vi er der. Først skal de beordres til eksamen og sensur. Våren blir kanskje bra. Høsten muligens verre.