Bakframsnakking av læreryrket

Det skjer ikke at jeg snakker profesjonen min ned i klasserommet. Jeg kan ikke se hvorfor i alle dager jeg skulle ha drevet med noe så uprofesjonelt. Dessuten ville det ha svekket troverdigheten min, som er hard valuta i det rommet. Jeg snakker i det hele tatt sjelden med elevene mine om det å væreFortsett å lese «Bakframsnakking av læreryrket»

Skoleeierblues og rollespill

Det er helt avgjørende at læreren og andre skolefolk er enige om at lærerrollen også innebærer å påpeke det hvis noe av det som må funke for å få klasserommet til å funke ikke funker. Noen prøver seg med at det er noe illojalt med slike påpekninger, men det er dønn misforstått. Det er en del av samarbeidet å fortelle hva som skal til for at samtlige elever skal få det de skal ha av å gå på skolen.

Det er mye jeg kan streike for

Sittende regjering har gjort det å devaluere lærere til en kunstform ved å peke på vår manglende kompetanse hver gang reelle problemstillinger er blitt reist. Bare vi var litt flinkere, ville vi jo ha fikset det, liksom. Fort gjort ikke å reagere på det. Alle har jo hatt en dårlig lærer, liksom. Nå svarer vi. Ja, det er ikke nok kvalifiserte folk her. Dere sliter med å rekruttere folk som skal forberede elevene, som forresten ikke vil bli lærere, til sånne yrker som skal bære oss gjennom eldrebølge og det grønne skiftet. Neste gang jeg skal streike, håper jeg forresten at det er for en arbeidstidsavtale og rammevilkår som gir meg tid til jobben min, som er å se og tilrettelegge for hver enkelt av de elevene.

Lønn i himmelen

Jeg har forresten tidligere skrevet at goodwill er for pyser, men det kan jo jeg så kjekt skrive som ikke har ansvar for forhandlingsresultat. Men til seinere planlegging av konfliktperioder skulle jeg ønske at lærerorganisasjonene kunne stå sammen om streikeuttak, så vi som er organisert slipper å gå på jobb på tross av at vi har like god grunn til å streike som kollegene våre.

Arbeidsro eller lekser?

Ved jevne mellomrom må vi diskutere lekser. Det vil si at vi ved jevne mellomrom må diskutere skolearbeid. Det burde være unødvendig. Ikke fordi det overhodet ikke er noe å snakke om. Det finnes kanskje fortsatt folk i skolen som gir lekser for leksers skyld eller ikke reflekterer over vitsen med dem? Eller driver medFortsett å lese «Arbeidsro eller lekser?»

Time etter time forsvinner

Når skoleeier dytter enda flere elever inn i klassene og setter av enda færre timer til å få jobben gjort, blir det mindre fleksibilitet, variasjon, prosess, tilrettelegging og vurdering for læring. Det er enkel matematikk, og selv om det er helt pyton å fronte et dårligere tilbud når du veit at det kunne vært bedre, må vi være klare på rollen vår. Vi kan ikke ta det personlig.

Merkevarebygging i offentlig sektor

Bare tanken om å skulle bruke tre timer hver til fellesmøter med powerpointer og filmer og kulepunkter og piler og spørreskjema og kanskje enda et teamsmøte før skjemaet, gjør at det går rundt for oss. Det burde det også å gjøre for de hodene som er ansvarlige for at det offentlige ikke sløser. Tre timer per fire tusen fylkeskommunale hoder blir vanvittige summer, og da har jeg ikke regnet inn det overbetalte konsulentene. Fordi vi er offentlig ansatt merkes jo ikke det tapet på bunnlinja, for vi har ikke det. Hører dere? Vi har ikke bunnlinje. Men det merkes hos dem som skal ha tjenestene våre. De tre timene gjør min undervisning tre timer kjipere. Når vi legger sammen alle kollegene mine over det ganske land, blir det mye kjip undervisning.

Studieforberedt er selvstendig

I denne omgang kan jeg bare legge til at om det er noe som virkelig kan opprøre meg, er det hvor mye nedstrippet undervisning elevene på studieforberedende må tåle fordi også timetallet de har krav på blir jukset med. Lærere på skoler som eksempelvis teller bort 8% av timetallet i alle fag på VG3, kan nok skrive under på at det allerede i dag finnes mer rom for fordypning. At Stortingsmeldinga som skal si noe om hvordan flere skal kunne fullføre ikke nevner noe av dette med ett ord, kommer fra myndigheter som hverken kan ta fordypning eller fullføring på alvor.

Det er og blir størrelsen det kommer an på

Forskjellen på overkommelig og ikke overkommelig klassestørrelse er at det glipper. Den beskjeden der, ganske viktig for eleven det gjelder, men den glipper. Den tilretteleggingen, den telefonen hjem, den tilpasningen av en prøvesituasjon, at de to ikke kan være på gruppe sammen, at engelsklæreren skulle komme innom å ta noen fagsamtaler, at hun ikke har fått hjelp til å opprette ny bruker, det glipper. Akkurat den samtalen, avtalt lenge, men når dere sitter der, er du ikke med. Akkurat det samme tidspunktet, halv fire, lys våken hver natt.