Stikkordsarkiver:eksamen i norsk

Brems eksamenseksperimentet

Selv om den åpenbare konklusjonen er å utstyre elever med tekster på papir, forsvinner ikke de digitale betingelsene. Mer arbeid må til for å trene elever på hensiktsmessig lesing i digitale medier, i tillegg til at vi trenger en klarere bevissthet om hva det er hensiktsmessig å bruke teknologien til og ikke. Dette finnes det allerede en god del kunnskap om, men lite tyder på at vi allerede er kommet dit at elevene våre er klare for å vise sluttkompetansen sin i en heldigital eksamen. Derfor er det på høy tid å tråkke på bremsen, så vi ikke sender en bråte elever inn i en eksamenssituasjon der det blir spent bein i stedet for å gi anledning til flere muligheter til å vise bedre forståelse.

Alle eller ingen skal med

Direktoratet må få beskjed om at de ikke forstår begrepet universell utforming. Det at brorparten av elevene får benytte seg av papirstøtte er ikke til hinder for at elever også får benytte seg av for eksempel lydstøtte. Det at det på skolen jeg jobber er lagt til rette for at også synshemmete skal kunne ta seg fram, betyr ikke at byggherren droppet å skilte for oss som best avkoder visuelt. Slik har jeg forstått universell utforming og da forstår jeg også direktoratets bruk av begrepet som nytale.

Anonym høring, liksom-universell utforming og slikt

Elever har i årevis fått oppgavene og levert svarene digitalt. Det som er nytt, er at elevene ikke skal få oppgavene i handa, så de også kan lese tekstene på papir før de skal vise forståelse av dem. Leseforståelse og fagforståelse av til dels vanskelige tekster er en sentral del av eksamen, og mens det nasjonale kompetansesenteret i lesing publiserer forskning om sammenheng mellom leseforståelse og format, ja, i flere artikler, blir det altså bestemt at når elever skal opp til sin avgjørende lese- og skriveprøve for å vise seg kompetente til den slags i høyere utdanning, så blir de henvist til ett format.

Eksamen kan bli bedre, men bør ikke droppes

Aftenpostens Therese Sollien bruker 7. februar funn fra en masteroppgave jeg skrev om eksamen i 2016 til en problematisering av hele eksamensordningen. Denne debatten skulle vi ha tatt for lengst, og helst i god tid før fagfornyelsen, men det er fint at den kommer, selv om det er litt brysomt at den kommer når viFortsett å lese «Eksamen kan bli bedre, men bør ikke droppes»

Hvorfor eksamen blir avlyst

Det blir et slags plaster på et slags sår. Eksamen ble avlyst i all oppkavet hast i 2020 fordi avgangselevene hadde fått kjedelig digitalundervisning i et par måneder. Deretter ble eksamen avlyst i 2021 fordi noen avgangselever hadde fått mer kjedelig digitalundervisning enn andre avgangselever det siste året. Eksamen blir følgelig avlyst i 2022 også,Fortsett å lese «Hvorfor eksamen blir avlyst»

Drep meg herre, men ikke med forutsigbare skriveoppgaver

For at dette skal fungere i praksis, må de som bestemmer forstå at rammeverk og oppgaver ikke løser dette alene, og de må handle deretter. De må tørre å gi elevene det meste av eksamensdagen til å løse et skriveoppdrag som både kan vise dybdelæring og gi reliabel vurdering, nemlig fagartikkelen. Det betyr også mer ressurser enn i dag til gjennomføringen, ellers tryner vi i skapholistisk praksis eller enda mer kjedelig norskopplæring enn i dag, eller begge deler. Det fortjener hverken elever eller lærere.  

Når slipper katta ut av sekken?

Løsning? Den starter med at Utdanningsdirektoratet åpner opp. Det kommer eksempeloppgaver for 10. trinn i februar, men hva med norsk etter studieforberedende? Her skal hele kullet opp om drøye to år, og resultatene er avgjørende for elevenes framtid. I tillegg mener ubegripelig mange ubegripelig mye om den eksamenen, så vi har dårlig tid. Det er på tide å få katta ut av sekken.

Kan vi styrke hovedmål?

Aller viktigst er likevel at elever trenger mer tid til å konsentrere seg om skrivekompetansen sin i norsk, hovedmål. Dette i ei tid der norsk blir infiltrert av engelsk og annen styggedom, eksempelvis bokmål for elever med nynorsk som hovedmål. Om et vedtak fra 1907 fortsatt skal få bestemme, så la oss i det minste bli enige om at elevene kan avslutte den delen av sidemålsopplæringen som skal skrivevurderes på VG1 eller VG2.