Velutdannete barbarer

Du veit, de som blir kalt prosjektkoordinatorer eller kvalitetsrådgivere, barbarer som de gjerne er, det er, av alle, dem som kommer unna. Det er sånne det blir lyttet til. Mens de egentlig skulle ha vært kjeppjaget ut av bygget. For de har ingenting på en skole å gjøre.

Boka er død! Leve boka?

Ikke på en eneste av de seks grunnskolene jeg gikk på, fantes det lærere som forberedte meg på internett eller det å jobbe i ymse digitale grensesnitt. Ikke noe av det fantes da jeg gikk på skolen, men jeg fikk det helt fint til da det kom. Dere som er lærere, dere aner ikke hva elevene deres vil måtte fikse om tjue år, og jeg skulle ønske at beslutningsnivået i større grad tok dette inn: dere har likevel ypperlige forutsetninger til å forberede dem på det, selv om dere står over den neste dilla. Blant annet fordi dere veit en del om hva de trenger her og nå. 

Vinne eller bremse teknofesten?

Som forelder forventer jeg at skolen forholder seg mer til denne framtida enn den Kunnskapsministeren sitter fast i. Nemlig den der skolen forvalter personvernet til elevene og ikke hiver dem inn gapet til lite transparent teknologi. Det er helt avgjørende for at jeg skal ha tillit til skolen. Jeg tror det krever at sjefen på toppen blir mer edruelig enn jeg var tilbake på nittitallet.

Myter og babbel om digitalisering i skolen

Andelen elever som er på et lavt digitalt mestringsnivå er minst like stor som andelen elever som er på et lavt mestringsnivå i lesing. Det er også ofte de samme elevene. Skolen har plikt til å by dem mer enn vi for øyeblikket gjør.

Kunstig intelligens og menneskelig uførhet

Selv om det er mørketid og hjernen er som sirup i timer etter at klokka har ringt, og noen ganger resten av dagen, hender det at jeg får med meg nyheter. Trolig fordi jeg kjører til og fra jobb om vinteren, og inni bilen er det radio med nyheter. To nyheter sitter jeg igjen medFortsett å lese «Kunstig intelligens og menneskelig uførhet»

Lære eller være på skolen?

Det sitter en stipendiat i Trondheim og teller oss. Det er et sabla viktig arbeid hun gjør, Elise Farstad Djupedal, for det har blant annet ført til at hun har funnet et helt ekstra skoleår. Jeg snakker ikke om det året som ble innført etter at 6-åringene ble pisket inn i skolen med gulroten atFortsett å lese «Lære eller være på skolen?»

Forskjeller i menneskebransjen

Jeg bor i en kommune som skårer lavt på den der indeksen som heter levekår. Du veit, den som måler hvor mange sosialklienter, hvor lav eller høy lønn, hvor mange resepter, kanskje tar de også med pensjonister når de teller og måler. Den der. Som det forresten kan se ut til at SSB ikke harFortsett å lese «Forskjeller i menneskebransjen»

Hvordan bli en rømmelærer

Utsagn i den duren er også uttrykk for hersketeknikker som bidrar til å sementere et inntrykk, også i profesjonen, om at dette er noe lærerne rår over selv og derfor, om vi bare argumenterte bedre og klarere, så vil situasjonen endre seg. Men det trylleslaget finnes ikke som kan simsallabimme bort at lærernes status har sunket parallelt med overgangen til det såkalte kunnskapssamfunnet.

En mørk dag

I dag ble det flere rømmelærere. Alle som har vært i læring, og tatt det på alvor, veit at kunnskap koster. Det koster ikke bare mindreverdighetskompleks og prestasjonsangst. Det koster også penger. I møte med en god del yrkesgrupper synes det faktum udiskutabelt. Til en viss grad har også tariffsystemet i det offentlige gjenspeilet atFortsett å lese «En mørk dag»

Brems eksamenseksperimentet

Selv om den åpenbare konklusjonen er å utstyre elever med tekster på papir, forsvinner ikke de digitale betingelsene. Mer arbeid må til for å trene elever på hensiktsmessig lesing i digitale medier, i tillegg til at vi trenger en klarere bevissthet om hva det er hensiktsmessig å bruke teknologien til og ikke. Dette finnes det allerede en god del kunnskap om, men lite tyder på at vi allerede er kommet dit at elevene våre er klare for å vise sluttkompetansen sin i en heldigital eksamen. Derfor er det på høy tid å tråkke på bremsen, så vi ikke sender en bråte elever inn i en eksamenssituasjon der det blir spent bein i stedet for å gi anledning til flere muligheter til å vise bedre forståelse.