Spol fram til skolestart

Det kan gå helt rundt for meg av planleggingsdager. Dette konseptet med å måtte sitte stille og holde kjeft mens de voksne snakker om noe som framstår som totalt irrelevant, og ikke minst kjenne blodtrykket stige fordi første skoledag kommer nærmere og nærmere, og bare fordi de voksne snakker, får ikke jeg tid til åFortsett å lese «Spol fram til skolestart»

Svarte skjermer

Når Arbeidsgiverportalen skal veilede ledere om digitale møter, er ikke OM man skal delta visuelt en problemstilling. Det blir kun nevnt at det er viktig at folk ser i kamera, så det går an å få øyenkontakt. Det står ingen begrunnelse eller noe om retten til å unngå slik kontakt. Kanskje er det fordi arbeidsgivere eier sine arbeidere mer enn skolen sine elever, men det kan også være fordi det er lurt med kontakt. Lurt for (sam)arbeidet. I hjemmekontorbransjen vil de kanskje kalle det momentet i organisasjonen. I skolen kaller vi det læring.

Skal vi styrke hovudmål?

(Dette innlegget blei skrive og publisert på bokmål i januar. Det har no vore gjennom nynorskroboten til Apertium. Eg har ikkje gjort nokon endringar, og eg ser at teksten slik han no framstår, ikkje fortener publisering av nokon annan grunn enn dette: vise fram kor langt ein kjem med roboten aleine. Eg slettar nok ganskeFortsett å lese «Skal vi styrke hovudmål?»

Analfabetisme 2.0

Det handler bare om klasseledelse, vrinsker da nyfrelste app-pedagoger og skoleledere som ikke klarer å stave leseplikt lenger. Ja jøss, sier nå jeg, og velkommen til klasserommet der det sitter 30+ og kjeder seg når jeg er ferdig med å være klovn og kunne tenke meg litt studieteknikk. Nuvel, la oss si at det jevner seg mer ut når vi blir litt proffere, men før den tid kan det se ut til at det er null og niks i veien for at vi legger til rette for at elevene får trene opp solide leseferdigheter på papir. Det er visst en forutsetning for å få det til digitalt.

Det som er bra med åpne skoler, dårlige digitalskoler og avlyst eksamen

Jeg er den første til å innrømme at jeg driver med dårlig undervisning. Hvert eneste år. Den typen som det koster penger å kvitte seg med. Noe av det dyreste, men også mest akutte, er å redusere klassestørrelser og gi alle elever timetallet de skal ha. Før den tid gjelder ikke opplæringsloven. Hvis det er penger igjen, kan vi begynne å diskutere hvordan vi kvitter oss med andre forutsetninger for dårligere undervisning. Tro det eller ei: det er ikke virus.

Digitalskole, hjemmeskole eller stengt skole?

Forestillingen om at digitalskolen gir dårligere undervisning tilslører at den, på tross av begrensninger, også gir oss noen muligheter vi ikke har i klasserommet. Vi taper nok på en del felter i digitalskolen, men vi vinner også. Det kalles framskritt det som foregår nå. Det er direkte bakstreversk å skulle avlyse sluttvurderinga fordi vi ikke stoler på at framskrittet også fører med seg noe bra.

Langlesing i digitaliseringens tid

Selvfølgelig hører romaner hjemme i klasserommet, men monner det? Flere og flere elever blir fratatt lærebøkene sine og sitter tilbake med skrolletekster. Hva skjer med lange og komplekse tekster som trenger konsentrert lesing, når de blir gjort til skrolletekster? De blir skrollet. De mister sin sammenheng og inviterer til noe morsommere, som for den som kjeder seg heldigvis er et tastetrykk unna.

Spørsmålet var: Kan vi effektivisere (dybde)læring?

En vanlig innvending er at elevene skal ut i et digitalisert arbeidsliv. Ja, det skal de, men da har de fått seg jobb, og før den tid er de under opplæring. Derfor er det logisk at digitale aktiviteter i skolen ikke alltid er et speilbilde av arbeidslivet. Skolen har også et ansvar for elever som ikke kan digital selvregulering, og de er, i motsetning til voksne som har gjort karriere, i en livsfase der de skal trene opp konsentrasjon og annet som trengs for å gjøre

Kan vi effektivisere læring?

Tre av snubletrådene vi daglig legger ut i klasserommet er at vi bruker maskinvare som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for læring, at Internett som kilde har det med å trumfe både lærebøker og lesestrategier – og at enøyd blikk på digitale læremidler tvinger elever og lærere til å sose enda mer på maskinene enn vi hadde behøvd.