Vi får ta den foreldreaksjonen vi har fått

Hva var det Tonje Brenna egentlig sa? At digitaliseringen har vært litt bevisstløs de siste årene, var det visst. Dette var det mange lærere som reagerte på, og med god grunn. Det er lærerne som står i førstelinja. Lærerne som får kjeft på foreldremøter fordi ungene deres får tilgang til ymse griseri fordi skoleeier harFortsett å lese «Vi får ta den foreldreaksjonen vi har fått»

Penger er ikke alt, men

2020 var et vendepunkt for meg som lærer. Året starta med et malebarisk budsjettkutt til skolen jeg jobbet på. Etter et tips, har jeg den siste uka lest budsjett- og regnskapsdokumenter til skoleeieren som var ansvarlig for det kuttet. Det har ført til at jeg har funnet ut litt for mye om hvordan det somFortsett å lese «Penger er ikke alt, men»

Fritt for ikke å være norsklærer

Likevel har jeg fortsatt ikke berørt norskfagets mest akutte problem. Det er kombinasjonen av digitale hjelpemidler som gir anledning til å hoppe bukk over de tunge faglige takene, utdanningsmyndigheter som ikke tar akkurat det på alvor og skolepolitikere uten vilje til å betale for den voksentettheten som kan løse kombinasjonen av de to.

Ikke lik rett til opplæring når sjefen er kommunalminister

Dette er en utvikling som kanskje kan svare på hvor hardt vi lander. Det ser nemlig ut til at vi skal enda lenger ned, dit det virkelig ikke lenger er den samme skolen for alle, den som forbereder alle til det samme samfunnslivet. Til det samme samfunnet. Dit ned statsråden også kanskje skal lure på om man ikke også skal ta en titt på Friskoleloven. Det er jo som kjent så viktig å få velge selv. Være fri, liksom. Segregert okei, men fri.