livcathrineliv

KS kan ikke rekruttering

Bak dette sprell levende problemet som årets lønnsoppgjør er, kvitrer KS at det ikke er så viktig med lærerutdanning. Det kan være greit å nevne hva KS er. KS er kommuneøkonomien. Det er den som styrer skolen, ikke Kunnskapsdepartementet. KS er også politisk styrt, men det vil ikke de politiske partiene snakke om når de en sjelden gang nedlater seg til å snakke om skolepolitikk. Elendig rekrutteringspolitikk over år er KS. Det slår inn i skolen hver eneste dag, det der at ingen gidder å holde KS i øra.

Fram med streikeskjorta

Det er praktisk for arbeidsgiver at det er sprekk i feltet eller laget. Kanskje tenker arbeidsgiver at kanskje er ikke frustrasjonen så stor og omfattende som lærerorganisasjonene har truet med. Men da har arbeidsgiver glemt at det funker ikke helt sånn med bitterhet. Bitterhet er seigliva. Og vi er bitre som knehøner.

Slipp ungdommen fri fra russeri

Kanskje burde jeg ikke skrive om russen. Jeg kommer greit ut av det med dem. Så lenge de holder seg unna bronkitten og ikke er altfor bakfulle i timene mine, utsetter jeg dem ikke for Dag Solstad. Men blir det for mye folk med baris under pulter, må de lese om opptil flere mannspersoner somFortsett å lese «Slipp ungdommen fri fra russeri»

Langtidsoppgave meg her og der

Lar en den såkalte langtidsoppgaven erstatte eksamen, vil skolen bidra til å sementere sammenheng mellom sosiokulturell bakgrunn og resultater i enda større grad enn den allerede gjør. I stedet slår jeg et slag for den gode gamle langtidsoppgaven, altså heldagsprøven. På ramme alvor.

Alle eller ingen skal med

Direktoratet må få beskjed om at de ikke forstår begrepet universell utforming. Det at brorparten av elevene får benytte seg av papirstøtte er ikke til hinder for at elever også får benytte seg av for eksempel lydstøtte. Det at det på skolen jeg jobber er lagt til rette for at også synshemmete skal kunne ta seg fram, betyr ikke at byggherren droppet å skilte for oss som best avkoder visuelt. Slik har jeg forstått universell utforming og da forstår jeg også direktoratets bruk av begrepet som nytale.

Relansering av skam i livet

Ikke engang familien er et slikt sted der felles referanserammer eller språk eller skikk eller bruk etableres og næres. Den fellesarenaen som er tilbake, er skolen. Likevel går vi løs på den. Spikker og skaver, så den skal kunne romme det de andre ikke lenger behersker, men likevel passe til hver enkeltindivids boble, og hvis noen lurte: det lar seg ikke gjøre. Det rakner.

Livet under dyna

Vi registrerer det jo, fraværet, men det gjelds ikke. Så mens enkelte elever har vært borte fra halvparten av årets undervisning, kan de ta med seg et vitnemål fra videregående der det står at de har vært til stede. Dette er selvfølgelig problematisk fordi pynt ser bra ut, men sjelden er det. Mer alvorlig er det at fraværstall er noe det målstyres etter, og når det ikke er noe fravær å snakke om, så er det ikke noe problem med fravær. Det blir derfor en oppskrift på systemsvikt. Bestemt av folk som burde vite bedre langt der inne i Kunnskapsdepartementet.

Målstyring for viderekomne

Det både foreldre og elever burde se etter, er tallene ingen snakker om mens skolene prøver å gjøre seg lekre i markedsmateriell og på åpne dager. Jeg tenker på hvor mange elever skolen er villig til å sette sammen i den samme gruppa, og hvor mange av opplæringslovens timer den samme skolen faktisk har tenkt til å gi dem undervisning. For ikke å snakke om skolen er villig til å bruke penger på ordentlige lærebøker og har en strategi for hensiktsmessig bruk av digitale verktøy og læremidler.

Er det lov til å synse om klasserommet 2.0 når du ikke har undervist på 20 år?

Folk som ikke engang skjønner at det er forskjell på folk som både er under opplæring og uten frontallapper – og folk som sitter godt planta med ferdigutviklet hjerne pluss et par mastergrader i arbeidslivet, folk som ikke skjønner det, må holde seg langt unna følgende: skoleledelse, skoleeierskap, skolepolitikk, skoleledelse, skoleforskning, lærerutdanning, skolejournalistikk og især skoleledelse.

Anonym høring, liksom-universell utforming og slikt

Elever har i årevis fått oppgavene og levert svarene digitalt. Det som er nytt, er at elevene ikke skal få oppgavene i handa, så de også kan lese tekstene på papir før de skal vise forståelse av dem. Leseforståelse og fagforståelse av til dels vanskelige tekster er en sentral del av eksamen, og mens det nasjonale kompetansesenteret i lesing publiserer forskning om sammenheng mellom leseforståelse og format, ja, i flere artikler, blir det altså bestemt at når elever skal opp til sin avgjørende lese- og skriveprøve for å vise seg kompetente til den slags i høyere utdanning, så blir de henvist til ett format.