Livet under dyna

Jeg mener bestemt det var Anne-Kat. Hærland som i et intervju sa at vår generasjons bidrag til historien, er at vi ligger og ser på tv. Hun hadde så evig rett. Det var vi som innførte disse liggesofaene du ikke kommer opp av.

Men hva hadde Anne-Kat. sagt i dag? En kikk inn på ett og annet tenåringsrom bærer bud om at dekadansen er tatt et skritt videre. Ikke bare ligger de og ser på tv, men disse her har rigget seg til på soverommet og det under dyna.

Selv om det selvsagt finnes dem som fortsatt lar seg dressere til å re senga hver morgen og la den stå slik til leggetid, slik det var selvsagt hos både høy og lav for en mannsalder siden, er det ikke lenger representativt.

Når de etter hvert slutter med fritidsaktiviteter, er skolen bortimot det eneste som kan få en ungdom ut fra dyna eller spill-stolen, du veit den som koster mer enn dobbeltsenga til foreldrene.

Også derfor er det så forstemmende at de fortsatt sitter der langt inne i Kunnskapsdepartementet og tenker at det er lurt at de droppet fraværsregelen i videregående, ikke bare over pandemitoppen, men ut hele dette forbanna skoleåret. Hei, dere luringer, langt der inne i departementet, fra langt her ute i kulden: dere er ikke noen luringer og for manges del har dere tatt kverken på dette skoleåret.

Det er nemlig ikke nok med at dere fortsetter å gi mer eller mindre syke eller motiverte elever blankofullmakt til fravær, også når våren kommer, den våren det skal feires at to års pandemi er forbi. Av en eller annen ubegripelig grunn har dere også bedt skolene om ikke å føre dette fraværet.

Vel, vi registrerer det jo, men det gjelds ikke. Så mens enkelte elever har vært borte fra halvparten av årets undervisning, kan de ta med seg et vitnemål fra videregående der det står at de har vært til stede.

Dette er selvfølgelig problematisk fordi pynt ser bra ut, men sjelden er det. Mer alvorlig er det at fraværstall er noe det målstyres etter, og når det ikke er noe fravær å snakke om, så er det ikke noe problem med fravær. Det blir derfor en oppskrift på systemsvikt. Bestemt av folk som burde vite bedre langt der inne i Kunnskapsdepartementet.

Vi trenger ikke en gang diskutere om det er lurt eller ikke med de fraværsreglene som nå er slått av. Det burde være unison enighet om at vi i det minste burde spille med åpne kort, altså føre fravær på vitnemålet. Bare det i seg selv er jeg sikker på ville ført til mer nærvær. Det ville ikke løst den knipa skolepolitikerne har satt oss i, men det ville vært et skritt i riktig retning.

Samtidig er det et enda større problem at elevene har denne blankofullmakten. Dessverre bryr vi oss ikke tilstrekkelig om det, for det går utover et fåtall av elevene og da gjerne de med færrest ressurser. Det går i og for seg utover alle elever, for alle læringsmiljø blir dårligere av demoralisering, men det er verst for dem som blir liggende under dyna.

For vi husker dem? De som ikke klarte å fullføre sist vi droppet fraværsregler i videregående? Etter at SV hadde fått holde fest i departementet i 2009? Joda, det gjør det også enklere for en og annen flinkas som helst har lyst til å være privatist, men med alle elevrettigheter. Er det en elevtype vi trenger å ta mer hensyn til?

Men den typen som lever under dyna, kanskje bare avbrutt av festing på kveldstid i helgene, den typen som ikke har klart seg så godt gjennom pandemien, og får liksom ikke helt hentet seg inn nå heller. Der kunne vi gjort mer.

Det er den typen som sa til dem der hjemme at det var hjemmeskole lenge etter at det var lenge siden den siste eleven hadde hatt hjemmeskole. Den typen som har krysset nei på skjemaet som spør om det er greit at skolen samarbeider med hjemmet etter fylte 18 år. Den typen som er helt nødt til å være på skolen for å få levert det som er av vurderingsgrunnlag. Den typen som selv ikke den mest ettergivende lærer klarer å sette karakter på. Den typen som ikke kommer til å klare dette med fullført og bestått under disse betingelsene.

Så de kommer jo til å våkne, de måltallfolka, men ikke før vitnemålene skal i produksjon. Rene og pene og fri for fravær, men en del av dem slipper administrasjonen å skrive ut, for de er ikke noe. De er bortkastete år. Som viste seg å ha blitt levd under dyna.