Anonym høring, liksom-universell utforming og slikt

Jeg må ha tungt for det.

Dette at vi endelig har fått se eksempler på eksamensoppgaver for avgangselevene i norsk, er jo ikke første gang eksempeloppgaver er på høring i dette nye høringssystemet til Utdanningsdirektoratet. Du vet, der alle som skriver inn kan være anonyme. Det som først gikk opp for meg nå.

(Jada, eksamen i norsk er sikkert nesten like kjedelig å lese om som å gjennomføre, men det er noen poenger her.)

Skikkelig tungt for det, for det er også først nå jeg har skjønt at når direktoratet kaller det nye eksamensopplegget sitt for universell utforming, så handler ikke det om at fra nå av skal ingen bli diskriminert. Det handler om at de kaller en heldigital eksamen for universell utforming.

Elever har i årevis fått oppgavene og levert svarene digitalt. Det som er nytt, er at elevene ikke skal få oppgavene i handa, så de også kan lese tekstene på papir før de skal vise forståelse av dem.

Leseforståelse og fagforståelse av til dels vanskelige tekster er en sentral del av eksamen, og mens det nasjonale kompetansesenteret i lesing publiserer forskning om sammenheng mellom leseforståelse og format, ja, i flere artikler, blir det altså bestemt at når elever skal opp til sin avgjørende lese- og skriveprøve for å vise seg kompetente til den slags i høyere utdanning, så blir de henvist til ett format.

Det digitale gir muligheter for elever som har utbytte av lydstøtte når de leser, men hva med dem som har utbytte av å lese med penn i hånd? De som på den måten streker under poeng og skriver inn ordforklaringer og kommentarer til teksten det skal vises forståelse av. Og hva med dem som får hodepine av den evinnelige skjermlesinga?

Selv om jeg har tungt for det, har til og med jeg lenge ant at noe suspekt var på gang. Først kunne det se ut til at utdanningspolitikere- og myndigheter trodde at det gikk an å drive fagfornyelse uten å fornye vurderingsregimet.

Deretter har det tatt sin tid, dette her med nye oppgaver. Fagmiljøet i matematikk gikk øyeblikkelig i harnisk da de fikk se planene, i så stor grad at direktoratet måtte snu. Også i norsk etter 10. klasse og yrkesfag har de måttet bremse behovet for å kjøre elevene gjennom fire ulike skriveoppgaver. Det har i det hele tatt vært en ruskete prosess, dette, og vi mangler fortsatt forslag som viser at fagfornyelse har funnet sted.

Eksamensgruppa som anbefalte mye lurt, blant annet at eksamen skal ta hensyn til fagenes egenart, er kanskje i mindre grad blitt lyttet til når også norskeksamen, leseeksamen, nå skal kjøres gjennom et digitalt hurtigtog.

Hva skal en si til sånt? Tja, en hel del, men det skal en altså si anonymt.

Ettersom direktoratet har begynt med anonyme høringer, uavhengig hva den som ønsker å bli hørt selv måtte mene om det, vil jeg vite om rutiner for å luke ut en del høringsuttalelser. Eller planlegger de å ta alt like alvorlig, også uttalelser fra folk som mer eller mindre åpenbart ikke er skoleeiere, lærere eller elever, men oppgir å være det?

Det er fint at elevene får bli med i høringen, så det skal jeg sette av tid til, og selv om det kan være gode grunner til at noen er anonyme, har det i en del sammenhenger faktisk betydning hvem som mener det. Skal stemmen til en skolelei 14-åring, om eksamensoppgaver på VG3, vektes så tungt som den til for eksempel Landslaget for norskundervisning?

Særlig betenkelig er det at hvem som helst i sakens anledning kan titulere seg som hva som helst. Nå regner jeg med at LNU kommer til å sende et brev, som de pleier, og jeg regner også med at 14-åringen har bedre ting å drive med, men det er likevel betenkelig.

Jeg har tidligere skrevet om at eksamen i norsk til nå har bestått av to oppgaver. Nå blir det tre. Det at mange sliter med å bli ferdig med dagens to oppgaver, gjør visst ikke så mye. Mange er jo tidlig ferdig uansett.

Det betyr i så fall at de kjappe generalistene vil klare seg greit. Det er de som gjerne får 3 eller 4, alt ettersom hvor presist og nøyaktig de skriver. De som skal stå på eksamen vil også klare det. Tre oppgaver vil gi flere muligheter til å vise kompetanse og derav færre muligheter til å stryke.

Det har allerede vært problematisert at det er for vanskelig å gjøre det bra i norsk. Faget er komplekst og kompetansen skal vises skriftlig, noe vi vet er komplekst nok i seg selv. Sist eksamen ble gjennomført var det 19% av elevene på studieforberedende som oppnådde de to høyeste karakterene. I sidemålet var det 13%.

Jeg håper jeg tar feil når jeg sier at den andelen fort synker med tre oppgaver. For ikke å snakke om når de ikke engang får de beste betingelsene for å vise lesekompetansen sin.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: