Ikke lik rett til opplæring når sjefen er kommunalminister

Dette er en utvikling som kanskje kan svare på hvor hardt vi lander. Det ser nemlig ut til at vi skal enda lenger ned, dit det virkelig ikke lenger er den samme skolen for alle, den som forbereder alle til det samme samfunnslivet. Til det samme samfunnet. Dit ned statsråden også kanskje skal lure på om man ikke også skal ta en titt på Friskoleloven. Det er jo som kjent så viktig å få velge selv. Være fri, liksom. Segregert okei, men fri.

Minst to tanker i hodet

Dette var uka der jeg fikk Hans og Grete ut av godterihuset i skogen, så vi kunne ha det bra med god norsk lyrikk i stedet. Dette var også uka jeg fikk avslutte i ro og mak, fordi det fortsatt er noen lærere som får lov til å jobbe hjemmefra når vi ikke underviser. Også når det ikke er virus på gang.

Droppe eksamen?

På tross av at elever har ulike forutsetninger og får ulike tilbud landet over, skal de sluttvurderes. Det å ta bort eksamen for å dekke over akkurat det, har jeg ikke tro på. Det har nok heller ikke avgangselevene mine fra 2019 eller årene før, som i så fall skal konkurrere med stadig flere vitnemål på steroider. Tro har jeg heller ikke på å ta bort eksamen i et normalår. I hvert fall ikke før vi har rigget til et godt alternativ som kan sikre at elever landet over får rimelig enhetlige rammer for undervisning og vurdering. Når det er sagt, håper jeg virkelig at vi kommer dit, også fordi elever som nå blir utsatt for en læreplan der de blant annet skal utforske, reflektere og tenke kritisk, fortjener en grundig (ny)fundert sluttvurdering.

Ut av skolen

Hvis foreldre mener at dette må skolen eller noen andre gjøre, da har de abdisert, og hvis skolepolitikere og -eiere fortsetter å tro at det bare er å lesse konsekvensene inn i skolen, kan de slutte å pipe om behov for mer fagkompetanse hos lærerne. Hva skal jeg med en doktorgrad når det er ansvarlige foreldre elevene trenger?

Neglisjering av videregående opplæring

Trafikklysmodellen er et annet navn for smittevern i skolen. Det må ha vært en nøtt for dem som skulle snekre sammen denne at det er så mange elever i trange norske klasserom. De tok det nok som en utfordring, for vips, så var krigsmetaforen kohort et faktum, og etter at klasser ble til kohorter, kunne vi kalle det som skjer i skolen for smittevern. Vi skulle kanskje se for oss de unge lovende som romerske soldater i stolt viruskamp, og ikke få øye på dem i virkeligheten, der de sitter så mange og så trangt.

Det er størrelsen det kommer an på

Derfor kan politikere, skoleeiere og forskere som leverer beslutningsgrunnlag til politikere og skoleeiere slutte og sludre om at klassestørrelse ikke er relevant. De og andre kan også slutte og peke nese til lærere som ikke makter å kompensere for snubletrådene som er lagt ut for elevene. De kan heller bidra til at enda flere flinke folk vil bli lærere og ikke minst ønsker å fortsette med det, selv etter å ha opplevd praksis. Klassestørrelse er en av nøklene til døra ut av uføret.

Fra grøft til grøft

Det er altså en forbedring når fylkeskommunene endelig kan se ut til å «få lov» til å gå til rødt nivå, men ikke hvis staten deretter pusser fylkesmenn eller kommuneoverleger på dem. Man bør også reise spørsmålet om ikke beslutningsmyndigheten langt på vei kunne ligget hos skolene. Det sitter litt utdanna folk som kan ta skjønnsmessige vurderinger der også. De har det også med å befinne seg på skolen det gjelder, noe som kan komme godt med.

Maktspråkets metaforer

Denne feilslutningen at samfunnet går framover når vi kutter i stedet for å stimulere ungenes skolegang, er både upassende, for å si det med Aristoteles, og samfunnsskadelig, for å ta med Platon også. Det eneste dette har med krafttak å gjøre, er forløsningen av destruktive krefter i møte med jug og fanteri.

Lærere og lærerutdannere

Enhver yrkesgruppe er ikke bedre enn sitt svakeste ledd, men en del grupper går likevel klar av for mange karikaturer og hersketeknikker. Noe av det verste for vår profesjon, er når de som karikerer ansatt på lærerutdanningene.
Lærerutdannere som er misfornøyde med lærerne de har utdannet, sier egentlig med utestemme at de selv har gjort en dårlig jobb. Dette bør vi lærere egentlig ikke hisse oss så veldig opp over, bortsett fra at det kan være irriterende at de kunne gjort det bedre.