Det er størrelsen det kommer an på

Derfor kan politikere, skoleeiere og forskere som leverer beslutningsgrunnlag til politikere og skoleeiere slutte og sludre om at klassestørrelse ikke er relevant. De og andre kan også slutte og peke nese til lærere som ikke makter å kompensere for snubletrådene som er lagt ut for elevene. De kan heller bidra til at enda flere flinke folk vil bli lærere og ikke minst ønsker å fortsette med det, selv etter å ha opplevd praksis. Klassestørrelse er en av nøklene til døra ut av uføret.

Fra grøft til grøft

Det er altså en forbedring når fylkeskommunene endelig kan se ut til å «få lov» til å gå til rødt nivå, men ikke hvis staten deretter pusser fylkesmenn eller kommuneoverleger på dem. Man bør også reise spørsmålet om ikke beslutningsmyndigheten langt på vei kunne ligget hos skolene. Det sitter litt utdanna folk som kan ta skjønnsmessige vurderinger der også. De har det også med å befinne seg på skolen det gjelder, noe som kan komme godt med.

Maktspråkets metaforer

Denne feilslutningen at samfunnet går framover når vi kutter i stedet for å stimulere ungenes skolegang, er både upassende, for å si det med Aristoteles, og samfunnsskadelig, for å ta med Platon også. Det eneste dette har med krafttak å gjøre, er forløsningen av destruktive krefter i møte med jug og fanteri.

Lærere og lærerutdannere

Enhver yrkesgruppe er ikke bedre enn sitt svakeste ledd, men en del grupper går likevel klar av for mange karikaturer og hersketeknikker. Noe av det verste for vår profesjon, er når de som karikerer ansatt på lærerutdanningene.
Lærerutdannere som er misfornøyde med lærerne de har utdannet, sier egentlig med utestemme at de selv har gjort en dårlig jobb. Dette bør vi lærere egentlig ikke hisse oss så veldig opp over, bortsett fra at det kan være irriterende at de kunne gjort det bedre.

Spørsmålet var: Kan vi effektivisere (dybde)læring?

En vanlig innvending er at elevene skal ut i et digitalisert arbeidsliv. Ja, det skal de, men da har de fått seg jobb, og før den tid er de under opplæring. Derfor er det logisk at digitale aktiviteter i skolen ikke alltid er et speilbilde av arbeidslivet. Skolen har også et ansvar for elever som ikke kan digital selvregulering, og de er, i motsetning til voksne som har gjort karriere, i en livsfase der de skal trene opp konsentrasjon og annet som trengs for å gjøre

Kan vi effektivisere læring?

Tre av snubletrådene vi daglig legger ut i klasserommet er at vi bruker maskinvare som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for læring, at Internett som kilde har det med å trumfe både lærebøker og lesestrategier – og at enøyd blikk på digitale læremidler tvinger elever og lærere til å sose enda mer på maskinene enn vi hadde behøvd.

Mens vi venter på vår misnøyes vinter

Smittevern ligger som et røykteppe over oss, og under dette teppet jobber vi på, det blir drift og lite utvikling, noe som er trist her vi også skal drive fagfornying, og ikke minst: Det aller aller verste er kuttene. De er her under teppet de også. Det er det verste.