Inntil det blir vanlig å sende flere lærere inn i det samme klasserommet, har kollegasamarbeid visse begrensninger. Jobben er jo da å være eneste lærer i klasserommet der det sitter for eksempel rundt 30 individer på VG2, som sammen har laget seg et læringsmiljø. Det er der samarbeidsjobben begynner. Jeg kan ikke gjøre det samme i det rommet som jeg i fjor gjorde i rommet til de 30 som da gikk på VG2. Av samme grunn kan jeg ikke nødvendigvis gjøre det samme som kollegaen min gjør sammen med en av de andre VG2-klassene.
Forfatterarkiv: livcathrineliv
Leseglede er ikke alt, men
På dårlige dager leker jeg med tanken om å søke o store staten om å få opprette ei lita profilskole. Jeg lurer da på om jeg skal kalle den gammal sur papirskole, også fordi jeg er sikker på at det er et marked der. Det er nok av foreldre som er møkka lei av ranslerFortsett å lese «Leseglede er ikke alt, men»
Veloverveid skolepolitikk, takk
Det har vært mye prat om bedre lærere. Det håper jeg roer seg med ny skoleminister. I mellomtida etterlyser jeg flere skolepolitikere som kan mer om skole og kan uttale seg med en viss tyngde eller overbevisning om mer enn bedre lærere, mat eller lekser. Ikke at det ikke er viktig, men jeg mistenker atFortsett å lese «Veloverveid skolepolitikk, takk»
Bedre lærere er perler for politikersvin
Det hadde vært fint om samtlige lærere var kjempeflinke. Jeg mener ualminnelig dyktige. Sånn at det ikke hadde noen betydning at du som foresatt selv har dårlige skoleerfaringer. Det må da finnes folk som kan gå på en utmerket lærerutdanning, gå ut i læreryrket, treffe din unge og utradere all den dritten du selv harFortsett å lese «Bedre lærere er perler for politikersvin»
Når det blir mer vold enn læring
Et første skritt er kanskje å sette fagfolk sammen med de mest frustrerte og slutte å bagatellisere betydningen av å få en cherrox i fleisen eller trusler om motorsag fra en som «veit hvor du bor». Når vi er enige om at dette er alvorlig for den voksne, kan vi også ta en prat om de ungene som sitter som gisler i voldsutsatte klasserom og ikke har foresatte som veit hva §9A er. Rommet er stappfullt av elefanter. Og ennå har jeg ikke nevnt at regelverket for å melde avvik ofte er underkommunisert, at regelverket for yrkesskadeerstatning er bedre tilpasset industriarbeidere enn helse- og skolearbeidere, at det finnes såpass lite forskning om feltet at vold i skolen fortsatt kan kalles tabubelagt – eller at Clemens Saers fortsatt skylder penger.
Bakframsnakking av læreryrket
Det skjer ikke at jeg snakker profesjonen min ned i klasserommet. Det ville ha vært uprofesjonelt. Dessuten ville det ha svekket troverdigheten min, som er hard valuta i det rommet. Jeg snakker i det hele tatt sjelden med elevene mine om det å være lærer. Jobben min er å være lærer, men jeg regner medFortsett å lese «Bakframsnakking av læreryrket»
Drep meg herre, men ikke med forutsigbare skriveoppgaver
For at dette skal fungere i praksis, må de som bestemmer forstå at rammeverk og oppgaver ikke løser dette alene, og de må handle deretter. De må tørre å gi elevene det meste av eksamensdagen til å løse et skriveoppdrag som både kan vise dybdelæring og gi reliabel vurdering, nemlig fagartikkelen. Det betyr også mer ressurser enn i dag til gjennomføringen, ellers tryner vi i skapholistisk praksis eller enda mer kjedelig norskopplæring enn i dag, eller begge deler. Det fortjener hverken elever eller lærere.
Aldri fornøyd
Inntil de samme folka skjønner at det er ingen yrker, absolutt ingen, som er så sett av barn og unge, og at dårlig behandling synes og har innvirkning på rekruttering. Jo, da kan de gnåle om at det er vår oppgave å framsnakke dette yrket så mye de vil. Jeg hører ikke hva de sier. Jeg er nemlig altfor opptatt med å saumfare partiprogrammene etter lovnader om redusert klassestørrelse, konkurransedyktig lønn, mindre målstyring og mer veiledning av nyansatte, og et mer bevisst forhold til hva digitalisering kan brukes til i opplæringssammenheng.
Spol fram til skolestart
Det kan gå helt rundt for meg av planleggingsdager. Dette konseptet med å måtte sitte stille og holde kjeft mens de voksne snakker om noe som framstår som totalt irrelevant, og ikke minst kjenne blodtrykket stige fordi første skoledag kommer nærmere, og bare fordi de voksne snakker, får ikke jeg tid til å planlegge skolestart.Fortsett å lese «Spol fram til skolestart»
Grønnvasking av skolen
Vanligvis er jeg glad i grønt. Ute i det fri bør det være så grønt som mulig de fleste steder. Grønn politikk kunne det i praksis vært mer av. Men grønn bukse eller grønt hår er jeg ikke så klar for. Ikke grønt trafikklys i barnehager og skoler heller. Hvorfor ikke grønt? Nå har joFortsett å lese «Grønnvasking av skolen»
Gammal sur lektor 