Siden i fjor økte andelen 13-åringer som ikke kan lese på det nivået som trengs for å klare seg i arbeidslivet. Nå utgjør de en tredjedel av elevene. Smak på den tredjedelen. Dette er folka som helst skal komme seg ut i jobb og finansiere pensjonen din.
Kategoriarkiv: skolepolitikk
Digilo-digif.sålei
Om skolepolitikere, -byråkrater og -eiere hadde pustet litt mer med magen de siste ti åra, kanskje også lyttet litt mer, kunne vi kanskje ha unngått den brottsjøen av motstand som kommer til uttrykk i det jeg liker å kalle foreldreaksjonen mot skjermbruk.
Fra blåmandag til tillit?
Hørt sånt? Var gevinstrealisering begrunnelsen for å nekte elevene blekka med oppgaver og tekstvedlegg?
2019 var toppåret for søkere til lærerutdanning
Pengene til økt lønn i 2020 og tre års avlyste eksamener lå jo fortsatt der, på skoleeiernes konti. Og det rare er, at selv om mange skolepolitikere og -byråkrater sikkert forteller seg selv at det er meningsfullt å legge til rette for en god skole for alle, så pløyde de altså ikke de pengene tilbake til skolene. Nei, de satte dem på fond. De kapitaliserte på pandemien. Det tenker jeg på.
Myndigheter, dobbeltkommunikasjon og KI
Jeg håper vi er enige om at folkeopplysning krever klar og tydelig informasjon. Lite rom for tolkning. Kjemisk rensning av motstridende informasjon. Da liker jeg ikke normative henvendelser av typen: «Vi må lære elevene når og hvordan det er hensiktsmessig å bruke KI». Jeg kan faktisk ikke fordra det. Og jeg får spørsmål.
Det vi setter bort, blir vi dårligere til
Vi skal ikke tilbake til forrige årtusen, men i stedet for at skolen skal løpe etter den siste appen, trenger elever flest opplæring i dølle ting som personvern, IT-sikkerhet, nettvett, lagringsrutiner, kritisk tilnærming til informasjon og ikke minst selvregulering. Sistnevnte må også eksplisitt inn i rammeverket for digitale ferdigheter. Det må til når vi veit at klasseskillet går mellom dem som lærer det hjemme og ikke.
Vinne eller bremse teknofesten?
Meg bekjent er det ingen andre land som har en minister som sier kjør på her, men hvis vår vil insistere, må hun nesten kjøre ut en klargjøring fra departementet sitt, ikke sitte sånn i VG. Vi kan ikke ha det sånn at elevene fra Horten skal ut å konkurrere med robot-vitnemål fra Elvebakken. Det å holde på sånn, kan føre til en undergraving av ett av skolens mandat som er viktigere enn å ha kule lærere: nemlig å støtte elevers kritiske bevissthet her og nå.
Myter og babbel om digitalisering i skolen
Andelen elever som er på et lavt digitalt mestringsnivå er minst like stor som andelen elever som er på et lavt mestringsnivå i lesing. Det er også ofte de samme elevene. Skolen har plikt til å by dem mer enn vi for øyeblikket gjør.
Kunstig intelligens og menneskelig uførhet
Selv om det er mørketid og hjernen er som sirup i timer etter at klokka har ringt, og noen ganger resten av dagen, hender det at jeg får med meg nyheter. Trolig fordi jeg kjører til og fra jobb om vinteren, og inni bilen er det radio med nyheter. To nyheter sitter jeg igjen medFortsett å lese «Kunstig intelligens og menneskelig uførhet»
Lære eller være på skolen?
Det sitter en stipendiat i Trondheim og teller oss. Det er et sabla viktig arbeid hun gjør, Elise Farstad Djupedal, for det har blant annet ført til at hun har funnet et helt ekstra skoleår. Jeg snakker ikke om det året som ble innført etter at 6-åringene ble pisket inn i skolen med gulroten atFortsett å lese «Lære eller være på skolen?»
Gammal sur lektor 