Aldri fornøyd

Inntil de samme folka skjønner at det er ingen yrker, absolutt ingen, som er så sett av barn og unge, og at dårlig behandling synes og har innvirkning på rekruttering. Jo, da kan de gnåle om at det er vår oppgave å framsnakke dette yrket så mye de vil. Jeg hører ikke hva de sier. Jeg er nemlig altfor opptatt med å saumfare partiprogrammene etter lovnader om redusert klassestørrelse, konkurransedyktig lønn, mindre målstyring og mer veiledning av nyansatte, og et mer bevisst forhold til hva digitalisering kan brukes til i opplæringssammenheng.

Grønnvasking av skolen

Vanligvis er jeg glad i grønt. Ute i det fri bør det være så grønt som mulig de fleste steder. Grønn politikk kunne det i praksis vært mer av. Men grønn bukse eller grønt hår er jeg ikke så klar for. Ikke grønt trafikklys i barnehager og skoler heller. Hvorfor ikke grønt? Nå har joFortsett å lese «Grønnvasking av skolen»

Skoleeierblues og rollespill

Det er helt avgjørende at læreren og andre skolefolk er enige om at lærerrollen også innebærer å påpeke det hvis noe av det som må funke for å få klasserommet til å funke ikke funker. Noen prøver seg med at det er noe illojalt med slike påpekninger, men det er dønn misforstått. Det er en del av samarbeidet å fortelle hva som skal til for at samtlige elever skal få det de skal ha av å gå på skolen.

44 lærere som får lov til å streike

I Drammen og Horten er vi foreløpig på streikevakt, og for øyeblikket de eneste lærerne i Norge som får lov til å streike. Lærerstreiken er blitt redusert til en kuriositet. Det er en skam. Og når det er så galt, et privilegium å stå her. Heldigvis er organisasjonsgraden høy i skolen, også fordi vi lærereFortsett å lese «44 lærere som får lov til å streike»

Det er mye jeg kan streike for

Sittende regjering har gjort det å devaluere lærere til en kunstform ved å peke på vår manglende kompetanse hver gang reelle problemstillinger er blitt reist. Bare vi var litt flinkere, ville vi jo ha fikset det, liksom. Fort gjort ikke å reagere på det. Alle har jo hatt en dårlig lærer, liksom. Nå svarer vi. Ja, det er ikke nok kvalifiserte folk her. Dere sliter med å rekruttere folk som skal forberede elevene, som forresten ikke vil bli lærere, til sånne yrker som skal bære oss gjennom eldrebølge og det grønne skiftet. Neste gang jeg skal streike, håper jeg forresten at det er for en arbeidstidsavtale og rammevilkår som gir meg tid til jobben min, som er å se og tilrettelegge for hver enkelt av de elevene.

Arbeidsro eller lekser?

Ved jevne mellomrom må vi diskutere lekser. Det vil si at vi ved jevne mellomrom må diskutere skolearbeid. Det burde være unødvendig. Ikke fordi det overhodet ikke er noe å snakke om. Det finnes kanskje fortsatt folk i skolen som gir lekser for leksers skyld eller ikke reflekterer over vitsen med dem? Eller driver medFortsett å lese «Arbeidsro eller lekser?»

Er fagfornyelsen en innovasjon?

Der den er på sitt mest åpne, er det en læreplan mest for lærere med bøtter av erfaring. Der den er på sitt mest svulstige («vurderingen skal bidra til lærelyst»), er det en plan mest for læreplanleggernes barn. Og der den legger de sterkeste føringene, som tverrfaglighet og utforsking, ser den ut til å tryne på hoppkanten fordi den er kjørt ut i en tid der skolebudsjetter spises opp av regionreform mens pandemien fortærer humankapitalen.

Hvem er skolen til for?

Gjesteinnlegg fra Halvor Ø. Thengs: Denne skolen er ikke til for verken elever eller lærere, for renholdere eller rektorer. Skolen er til som en forlengelse av det vi i fellesskap er enige om som viktig for samfunnets del. Jeg regner meg som privilegert som får tilhøre en samfunnssektor hvis form og innhold er gjenstand for kontinuerlig debatt. Skolens plass i offentligheten holder skolen relevant, og jeg grøsser av tanken på den motsatte holdningen; en fraværende skoledebatt og en offentlighet som forholdt seg irrelevant til vår gjøren og laden i klasserommene.

Studieforberedt er selvstendig

I denne omgang kan jeg bare legge til at om det er noe som virkelig kan opprøre meg, er det hvor mye nedstrippet undervisning elevene på studieforberedende må tåle fordi også timetallet de har krav på blir jukset med. Lærere på skoler som eksempelvis teller bort 8% av timetallet i alle fag på VG3, kan nok skrive under på at det allerede i dag finnes mer rom for fordypning. At Stortingsmeldinga som skal si noe om hvordan flere skal kunne fullføre ikke nevner noe av dette med ett ord, kommer fra myndigheter som hverken kan ta fordypning eller fullføring på alvor.