På pub

Studiebarometeret har for første gang spurt studentene om deres bruk av generativ KI.

De fleste som bruker det, gjør det for å oppklare faglige spørsmål, og en god del bruker det for å få oppsummeringer av pensum.  Det kommer jeg tilbake til. Fordi jeg traff noen studenter på pub her om dagen.

Nesten halvparten bruker det ikke. Tygg på den, du som gjentar til det kjedsommelige at fordi dette er kommet for å bli, må det inn i den stappa fulle skolen med en forbanna gang – og du som tror at alle jukser nå. I skolen svarer elever noe i samme dur som studentene, selv elever med lærere som har pusset dem løs på KI.

Her i huset har vi en sånn en. En ikke-framoverlent, mener jeg. Etter å ha vist null interesse i et drøyt år, på tross av lett dulting fra venner og foresatte, tok sekstenåringen seg ei lita prat med den berømte GPT’en og fastslo at SNL var langt bedre til dennes bruk. Dett var dett. Dult så mye du bare vil.

Akkurat som norsklærere må ta innover seg, og gjør det hver dag, at mange sekstenåringer ikke er så interessert i å lese klassikere og skrive fagartikler, må teknohuer ta til seg at mange heller ikke er interessert i alt av dingser og apper bare fordi de liker seg på TikTok, Zelda eller Instagram.

Det betyr ikke at de ikke skal lære om ny teknologi, men at alle skal bruke skoletid til å sose rundt i en utenlandsk snakkerobot før vi veit mer om hva den sier, hvorfor det og ikke minst hva vi (og den) kan få ut av det, nei.

Jeg gikk på en av åtte ungdomsskoler som på midten av åttitallet skulle prøve ut datarom. Åtte skoler. Det tyder på at de den gangen hadde en plan. Det hadde vi trengt nå. Da kunne de fleste brukt tida på (i påvente av erfaringene) å bygge det Agnar Lirhus kaller et ideologisk forsvar mot teknologien de også skal ta i bruk.

Tilbake til studenter på pub. Sånn pub som holder seg med ei lita panelsamtale om generativ KI. I Oslo kan det hete lektorpub. Det var samme dagen som studiebarometeret ble publisert, så jeg nevnte både dette med sammendrag og det at såpass mange står over hele greia og at det er noe å få med seg for både haleluja- og gråtekoret.

Etterpå ville de snakke, studentene, særlig om sammendragene. De ser det rundt seg, medstudenter som tyr til dem fordi de ikke har eller tar seg tid til å lese selv. Noen (ikke studentene, altså) kaller sånt effektivisering, men det eneste effektive i det er det kognitive selvskuddet.

Er det noe jeg har lært av å skrive sammendragene mine selv, er det at jeg etterpå kan det jeg har skrevet om.

Det hadde vært fint om vi hadde lært såpass av digitaliseringstoget som har tutet og kjørt gjennom skolen til nå, at vi denne gangen kan puste med magen. Før vi tar avklarte valg på fagenes premisser og basert på kunnskap om hva som egner seg på hvilke alderstrinn.

Er det noe jeg ikke kunne slutte å minne meg selv på som lærer, var det hvor mange ganger det meste må gjentas og hvor forutsigbart og eksplisitt både beskjeder og instruksjoner må bli overlevert. Ikke fordi elever er dummere enn andre. De er ikke dumme en gang. De er bare som deg om meg.

Selvsagt skal også de etter hvert i dialog med språkmodeller, men har vi en plan? Som når læreplanen sier noe om lesing, sier den avkoding før romaner. Når den sier noe om skriving i alle fag, beskrives det ulikt fra fag til fag og det er snakk om en progresjon.

Og tro det eller ei, når læreplanen sier noe om digital kompetanse, som kildevurdering, er den også der inne på en progresjon, som her i norsk: «Utviklingen innebærer også å vise en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.»

En som var på pub, spurte oss i panelet: – Er KI et verktøy eller en kilde? Samtlige svarte verktøy. Kanskje tok vi feil. Poenget til han som spurte var at elever nå oppgir verktøy fra OpenAi som kilde. Det er i beste fall som å si at Google er kilden min. Det er det også folk som gjør, og det var sikkert flere som gjorde det før, vi lærer jo etter hvert, de fleste av oss, men det tar tid.

Jeg kom tilbake til studentene, men glemte poenget. Deres bekymring er at også medstudentene som ikke leser og skriver sammendrag selv skal jobbe med undervisning snart, og at det fort kan bidra til å forsterke et samfunnsproblem.

Det er jeg helt enig med dem i, akkurat som jeg tenker at det at vi holder oss med en minst en statsråd som ikke har skrevet hele masteroppgaven sin selv, i aller høyeste grad bidrar. Vi maler oss inn i et hjørne her. Noen med makt må snart si at make kunnskap great again. Det er ikke bare formueskatten som gjør at investorer skyr detta landet her, for å si det sånn.

Et par bemerkninger til fra publikum på pub. Den første fra en som hadde sett Putin-intervjuet og kommenterte at fordi han hadde kunnskap om 2. verdenskrig, visste han hvor Putin løy. Men at han var på utrygg grunn når Putin doserte om eldre russisk historie. Hva om en ikke vet noe om noe?

Den siste bemerkninga var ikke så ulik idealet som ligger til grunn for læreplanen. Hva med å lære elevene å gå skikkelig i dybden på noen utvalgte emner, og da på en måte som gir dem verktøykassa til å gjøre det på samme måte når de skal løs på nye emner og problemer?

Jeg har hatt noen skikkelig gode lærere som har jobbet sånn. Det var også et mål for meg som lærer, men jeg trengte noen år på meg for å tørre, for i praksis er verken læreplanen eller skolen rigget for dybdelæring for flere enn de allerede mest kompetente.

Og for å si det sånn. Det er ikke generativ KI som skal ta oss ut av det uføret.