Samfunnskontrakten går ut på at vi gir bort litt frihet for å få samfunnets trygghet i retur. Det er sabla viktig at barn og unge er trygge på skolen, men blir de nødvendigvis trygge av å si at de ikke er det og bli trodd når det er feil? Jeg tror opplæringsloven hadde stått langt mer støtt om den hadde latt være og låse elevene til sin frihet, eller nærmere bestemt subjektivitet, fordi det går på bekostning av den tryggheten samfunnet faktisk kan by på.
Forfatterarkiv: livcathrineliv
Skrot arbeidstidsavtalen
Konklusjonen er åtte til halv fem hver dag og den samme tilliten som er andre frie yrker til del, altså at KS slår fra seg tilstedeværelsen. Ryker vi på tid i en krevende periode, skriver vi overtid, som må avtales i forkant, selvfølgelig. Sånn er det alle steder. I den avtalen vi har nå, slipper arbeidsgiver at vi gjør det, fordi alt går i det sorte hullet som heter ubunden tid, som sist jeg sjekka var et fast timetall, men som viser seg å være en variant av svarteper. De siste rundene med KS bekrefter at vi definitivt har en for dårlig avtale.
Redusere overdoser ved å la ungdom etablere rusmisbruk i fred?
Et menneske på politisk kvarter sa noe sånt som at hun var sosialdemokrat og derfor ikke kunne gjøre forskjell. Det som blir mindre sosialdemokratisk her, vil være det ikke å gjøre forskjell på unge mennesker i startfasen og voksne folk som lener seg tilbake i rekreasjons(mis)bruk eller tryna i overforbruk for lenge siden. Ja, vet at en mindreårig vil måtte stille til rådgivningssamtale. Vil det virkelig kunne redusere framtidige overdoser at denne deretter kan avslå hjelp? La oss håpe at oppfølgingen av ungdom ikke har gått i grøfta etter Stortingets behandling.
Svarte skjermer
Når Arbeidsgiverportalen skal veilede ledere om digitale møter, er ikke OM man skal delta visuelt en problemstilling. Det blir kun nevnt at det er viktig at folk ser i kamera, så det går an å få øyenkontakt. Det står ingen begrunnelse eller noe om retten til å unngå slik kontakt. Kanskje er det fordi arbeidsgivere eier sine arbeidere mer enn skolen sine elever, men det kan også være fordi det er lurt med kontakt. Lurt for (sam)arbeidet. I hjemmekontorbransjen vil de kanskje kalle det momentet i organisasjonen. I skolen kaller vi det læring.
Skal vi styrke hovudmål?
(Dette innlegget blei skrive og publisert på bokmål i januar. Det har no vore gjennom nynorskroboten til Apertium. Eg har ikkje gjort nokon endringar, og eg ser at teksten slik han no framstår, ikkje fortener publisering av nokon annan grunn enn dette: vise fram kor langt ein kjem med roboten aleine). I 1907 vart detFortsett å lese «Skal vi styrke hovudmål?»
Analfabetisme 2.0
Det handler bare om klasseledelse, vrinsker da nyfrelste app-pedagoger og skoleledere som ikke klarer å stave leseplikt lenger. Ja jøss, sier nå jeg, og velkommen til klasserommet der det sitter 30+ og kjeder seg når jeg er ferdig med å være klovn og kunne tenke meg litt studieteknikk. Nuvel, la oss si at det jevner seg mer ut når vi blir litt proffere, men før den tid kan det se ut til at det er null og niks i veien for at vi legger til rette for at elevene får trene opp solide leseferdigheter på papir. Det er visst en forutsetning for å få det til digitalt.
Det som er bra med åpne skoler, dårlige digitalskoler og avlyst eksamen
Jeg er den første til å innrømme at jeg driver med dårlig undervisning. Hvert eneste år. Den typen som det koster penger å kvitte seg med. Noe av det dyreste, men også mest akutte, er å redusere klassestørrelser og gi alle elever timetallet de skal ha. Før den tid gjelder ikke opplæringsloven. Hvis det er penger igjen, kan vi begynne å diskutere hvordan vi kvitter oss med andre forutsetninger for dårligere undervisning. Tro det eller ei: det er ikke virus.
Da ble eksamen avlyst, igjen. Har vi en plan?
Hvordan kan vi altså sørge for at lufta ikke går ut noe sted, og at hele laget jobber for at standpunkt blir rettferdig på tross av ulike forhold? Kan dep og dir allernådigst be fylkene om å bli samkjørt, og hvis det er vanskelig, i det minste be hvert enkelt fylke om å bli enige med seg selv?
Voksenopplæring for hjemmekontorister som er opptatt av sårbare barn
Sårbare barn er en sammensatt gruppe som snart burde få lov til å slippe ut av et klamt retorisk grep. Jeg har foreløpig ikke sett ett signal på at man heretter ønsker å prioritere denne gruppa gjennom å ligge unna retten til spesialundervisning, styrke spesialisthelsetjeneste eller andre grep som kunne gjort en forskjell. Vi kan likevel håpe at dette er i ferd med å endre seg?
Digitalskole, hjemmeskole eller stengt skole?
Forestillingen om at digitalskolen gir dårligere undervisning tilslører at den, på tross av begrensninger, også gir oss noen muligheter vi ikke har i klasserommet. Vi taper nok på en del felter i digitalskolen, men vi vinner også. Det kalles framskritt det som foregår nå. Det er direkte bakstreversk å skulle avlyse sluttvurderinga fordi vi ikke stoler på at framskrittet også fører med seg noe bra.
Gammal sur lektor 