Da ble eksamen avlyst, igjen. Har vi en plan?

Heller ikke i år fantes det en plan.

Heller ikke i år ble det differensiert mellom lokal- og sentralgitt, mellom fag eller trinn eller lagt opp til alternativer. Med unntak av at muntlig kanskje blir gjennomført.

I fjor så vi resultatet av å droppe eksamen. Standpunktkarakterene gikk til himmels. Hvorfor det? Svaret er så sammensatt at jeg håper noen av de flinke forsker på det. I mellomtiden tror jeg hva jeg vil og håper at muntlig og tidspunkter for standpunkt er tilstrekkelige tiltak for å redusere presset mot standpunkt.

I det siste har det knapt vært ørens lyd å få på grunn av stemmene som har insistert på at digitalskolen er så dårlig at eksamen må avlyses. Elevene har visst ikke lært det de skal. Vel, nå som eksamen er avlyst, kan jeg love at stemmene nå først kommer til å holde kjeft og snart mumle, lavt først, men så høyere, om at elevene lærte visst enda mer i år også.

For også i år kommer karakterene til å gå opp, både der det har vært minimalt med digitalskole og der det sikkert har vært for mye av det. Den empirien vi kunne ha fått gjennom skriftlig eksamen, den er nå droppet rund baut. Dermed blir den empirien vi får, den vi har fra før, og som vil bekrefte nødvendigheten av eksamen.

Nok av det. Det er på tide med skadebegrensning.

I fjor fantes ingen beredskapsplan. Vi er ikke så gode på det i Norge. Beredskapsfolk er de som får kontorene innerst i gangen og som alle synes er litt rare og ingen synes det er noe gøy å leke med.

En slik plan har vi visst ikke i år heller. Får vi en til neste år? Sånn i tilfelle, mener jeg (og de rare innerst i korridoren).

I år har vi mer informasjon enn i fjor, noe som gjør det åpenbart at departement og direktorat må evaluere og legge strategi for neste skoleår. Det er vel noen nå som kan titte på for eksempel hvordan vi kompenserer det at minst to årskull, kommer til å fortrenge flere av sine konkurrenter fra kullene før, og etterhvert kullene etter.

Hva gjør vi altså med dem som gikk ut i 2019 eller tidligere og som ikke har studieplass? Og som, hvis vi skal følge nylige resonnement fra rikspresse og politikere, har lært langt mer enn dem som går ut i år?

Jeg vet at vi lærere mangler sånn direktør- og byråkratkompetanse, så det er sikkert best at vi ikke blir med i sånne ekspertgrupper som ikke er ekspertgrupper. Likevel kan det synes underlig for oss uten denne kompetansen at man ikke allerede hadde en plan, men ok, spist er spist, nå ser vi framover, dere. Hvordan skal vi forhindre at samtlige elever, uavhengig av trinn og fag, mister opplæring (og eksamen) neste år også?

Og hva med i år?

I fjor ble standpunktkarakterene for høye. Eksamen gjør sikkert mye galt, men bremser også skoleeiere som tar helt av når det kommer til målstyring krydret med budsjett- og timekutt. Den bremser altså tendensen til å sette inn for mye ufaglært arbeidskraft, fylle klasser til randen og andre tendenser, kanskje også en sjelden gang latskap, men som oftest ligger ansvaret på systemnivå.

Når vi nå, i år, som i fjor, ser ut til igjen å overlate standpunkt til hver enkelt skole, blir det følgelig helt supert noen steder og bånn i bøtta andre. Da blir det bedre karakterer enn i forfjor der det går supert, fordi det har gått supert. Det blir jaggu også bedre karakterer der det blir bånn i bøtta, fordi time-, lærer- og andre kutt, også kalt å kutte svingen, blir kompensert av litt for gode karakterer, slik at skoleeier ikke får øye på den dårligere kvaliteten når elevene sender inn flere karakterklager enn de pleier.

Hvordan kan vi altså sørge for at lufta ikke går ut noe sted, og at hele laget jobber for at standpunkt blir rettferdig på tross av ulike forhold? Kan dep og dir allernådigst be fylkene om å bli samkjørt, og hvis det er vanskelig, i det minste be hvert enkelt fylke om å bli enige med seg selv?