Redusere overdoser ved å la ungdom etablere rusmisbruk i fred?

Rusreform. Jeg jobber til daglig med ungdommer og derfor også i nærheten av folka som prøver å hjelpe som best de kan. Fra mitt ståsted ser det ut til at dagens ungdom ikke er noe dårligere til å manøvrere seg gjennom eksponering for diverse rusmidler enn vi var på nittitallet. Ikke stort bedre heller.

Jeg liker tanken om avkriminalisering av brukerdosene til rusavhengige, for selvdestruksjon handler mer om sykdom enn kriminalitet.

Det er heller ikke vanskelig å følge logikken i at ufrivillig behandling har lite for seg, og jeg vil tro at folk som jobber med behandling allerede har nok å bale med, for dette er et felt med lave prognoser på nettopp resultater av behandling.

Samtidig har jeg stått tett på.

Det er noe med det der å si til en barnløs sekstiåring som har ruset seg hardt og lenge at ok, vi setter deg ikke i fengsel, og vi tvinger deg ikke inn i behandling. Jeg ser den. Samtidig har også dette mennesket både seg selv og pårørende, og når vi vet det vi vet om helse- og sosialtjenester som per nå er tilstede for denne pasientgruppa, opplever jeg at forslaget til rusreform også kan minne om å slenge ut livbøya uten å feste lina.

Jeg tror dessverre ikke at det blir allverdens verdighet av denne reformen, selv om den i seg selv sikkert er godt ment. Forebygging, behandling og ettervern er nok bedre enn godt ment.

I tillegg er jeg redd for ungdom som heretter skal begynne å teste litt, for så å miste kontrollen litt. Prøve og feile, altså. Der de færreste feiler mer enn det som kan tåles, mens noen feiler fatalt. Jeg er også redd for ungene til aktive misbrukere når allemannalle skal få takke nei til behandling. Kanskje er det allerede så lite hjelp å få at dette forslaget til reform ikke vil gjøre noen forskjell.

Kanskje er mine minner om å dunke huet i veggen og suges tom av irrgangene akkurat sånn det både var og vil fortsette å være. Kanskje vil ikke denne reformen gjøre det noe mindre vondt å stå tett på. I alle felt der individets frihet blir styrket gjennom lov, mister de som ønsker å hjelpe flere muligheter. Samtidig er det ikke gitt at de som ønsker å hjelpe vet hva som hjelper. Kanskje stanget jeg hodet i veggen fordi jeg ikke var til hjelp.

Likevel håper jeg at de som har som jobb å vedta proposisjoner, registrerer og tar på alvor det fagfolk skriver om en holdningsendring blant unge når det kommer til hvor farlig eller ikke rusmidler er.

Ikke fordi jeg har tro på skremmebilder vi gjerne ble servert i gamle dager, at heroinen lå og glitret så dødsfarlig om vi tok imot den jointen på fest. Det skulle jo ikke så mye til å finne ut at det var tull. Tull, som jeg håper folk som jobber i holdningsbransjen har sluttet med. Det er ekstra viktig når man blant annet konkurrerer med rusestetikk fra glansete overflater i diverse popkultur.

Vi kan altså ikke se lett på at flere unge nå tror at rusmidler er ufarlig, selv om vi både har mer forskning på hvor farlig også tilsynelatende harmløse stoffer som cannabis er, i tillegg til at en kan bestille ditt og datt syntetisk hjem i postkassa.

Det er noe med signaleffekten til en generell avkriminalisering. Noen har allerede soset det sammen med presedens eller legalisering, uten at det er så stilig. Verre er det når ideen om at ti gram hasj i uka ikke er farlig fester seg. For ikke å snakke om to gram kokain eller heroin for en uferdig hjerne, eller kanskje heller noe benzo til tretti kroner på torget. Litt snodig forebygging, dette, i hvert fall når denne hjernen skal få avslå hjelp.

Et menneske på politisk kvarter sa noe sånt som at hun var sosialdemokrat og derfor ikke kunne gjøre forskjell. Det som blir mindre sosialdemokratisk her, vil være det ikke å gjøre forskjell på unge mennesker i startfasen og voksne folk som lener seg tilbake i rekreasjons(mis)bruk eller tryna i overforbruk for lenge siden. Ja, vet at en mindreårig vil måtte stille til rådgivningssamtale. Er det tilstrekkelig forebygging av framtidige overdoser at denne deretter kan avslå tilbud om oppfølging?

Pendelen svinger over den illegale delen av rusfeltet. Helst ikke for langt ut i den andre enden, før den kanskje treffer midten om for lang tid. La oss håpe at oppfølgingen av ungdom ikke har gått i grøfta etter Stortingets behandling. Vi er jo enige om at folk som trenger hjelp ikke skal i fengsel.