Det er fint at skolen skal ramme inn alskens tekno og maskinlæring, men jeg er lei av at det helst skal skje hals over hode. Det blir så hektisk, dette løpet etter den siste appen eller hypen. Som om elevene når de om 12 eller 20 år ramler inn i arbeidslivet skal forholde seg til Bard. De skal ikke det. De skal motstå manipulerende design og språk, lite transparente algoritmer og brukeravtaler som setter brukeren sjakk matt.
Taggarkiv: digitalisering av skolen
Digilo-digif.sålei
Om skolepolitikere, -byråkrater og -eiere hadde pustet litt mer med magen de siste ti åra, kanskje også lyttet litt mer, kunne vi kanskje ha unngått den brottsjøen av motstand som kommer til uttrykk i det jeg liker å kalle foreldreaksjonen mot skjermbruk.
Vi får ta den foreldreaksjonen vi har fått
Hva var det Tonje Brenna egentlig sa? At digitaliseringen har vært litt bevisstløs de siste årene, var det visst. Dette var det mange lærere som reagerte på, og med god grunn. Det er lærerne som står i førstelinja. Lærerne som får kjeft på foreldremøter fordi ungene deres får tilgang til ymse griseri fordi skoleeier harFortsett å lese «Vi får ta den foreldreaksjonen vi har fått»
Hvorfor ramler lesekompetansen mer i Norge enn i andre land?
Norske 10-åringer leser dårligere enn for fem år siden, eller for å være nøyaktig, dårligere i 2021 enn i 2016. Nedgangen er størst i Norge. Oppgangen vi hadde etter PISA-sjokket er spist opp, og vel så det. Og mens 10% var på laveste mestringsnivå i 2016, gjelder det nå 19%. Hva vil det si? Jo,Fortsett å lese «Hvorfor ramler lesekompetansen mer i Norge enn i andre land? «
Maskinen eller mennesket som svarer oss
Akkurat den delen av framtida som innebærer å sitte pøkk aleine ved en pc, både i privat- og arbeidslivet sitt, er jeg redd mange elever allerede har øvd ganske mye på.
Revolusjonen spiser sine barn
Hvis det endelig skal revolusjonere måten folk lærer på, så kan vi ikke modellere læringa ut fra folk som lærer uansett, altså de folka som allerede har logget inn på OpenAI og snakket og snakket, og kommer til å fortsette å snakke og lære, uansett.
Fritt for ikke å være norsklærer
Likevel har jeg fortsatt ikke berørt norskfagets mest akutte problem. Det er kombinasjonen av digitale hjelpemidler som gir anledning til å hoppe bukk over de tunge faglige takene, utdanningsmyndigheter som ikke tar akkurat det på alvor og skolepolitikere uten vilje til å betale for den voksentettheten som kan løse kombinasjonen av de to.
Boka er død! Leve boka?
Ikke på en eneste av de seks grunnskolene jeg gikk på, fantes det lærere som forberedte meg på internett eller det å jobbe i ymse digitale grensesnitt. Ikke noe av det fantes da jeg gikk på skolen, men jeg fikk det helt fint til da det kom. Dere som er lærere, dere aner ikke hva elevene deres vil måtte fikse om tjue år, og jeg skulle ønske at beslutningsnivået i større grad tok dette inn: dere har likevel ypperlige forutsetninger til å forberede dem på det, selv om dere står over den neste dilla. Blant annet fordi dere veit en del om hva de trenger her og nå.
Vinne eller bremse teknofesten?
Meg bekjent er det ingen andre land som har en minister som sier kjør på her, men hvis vår vil insistere, må hun nesten kjøre ut en klargjøring fra departementet sitt, ikke sitte sånn i VG. Vi kan ikke ha det sånn at elevene fra Horten skal ut å konkurrere med robot-vitnemål fra Elvebakken. Det å holde på sånn, kan føre til en undergraving av ett av skolens mandat som er viktigere enn å ha kule lærere: nemlig å støtte elevers kritiske bevissthet her og nå.
Kunstig intelligens og menneskelig uførhet
Selv om det er mørketid og hjernen er som sirup i timer etter at klokka har ringt, og noen ganger resten av dagen, hender det at jeg får med meg nyheter. Trolig fordi jeg kjører til og fra jobb om vinteren, og inni bilen er det radio med nyheter. To nyheter sitter jeg igjen medFortsett å lese «Kunstig intelligens og menneskelig uførhet»