Skolen er ved et veiskille

Jeg er dommedagsprepper. Ikke det at jeg graver ned vannkanner og suppeposer. Jeg hamstrer ikke engang doruller når det er pandemi, men jeg forbereder meg likevel og stadig mentalt på undergangen. På en sånn måte at jeg fryser fast i øyeblikket uten evne til å finne hverken vann eller dopapir.

Dette er et sånt øyeblikk. Landet over er samtlige lærerorganisasjoner i streik. Bare det. At tilbudet fra KS er så åpenbart grovt og frekt at alle tre organisasjoner på en gang velger å tre ut av rekkene i sine respektive hovedsammenslutninger for å si nei. Her går grensa. Nå må dere gi dere.

Dere er KS. Deres oppfatning av veiskillet vi står i er helt annerledes enn vårt. De ser på kompetansen som stadig bygges i lærerprofesjonen som et problem. Ikke i seg selv, men det at den koster penger.

Tilsynelatende kan det se ut til at KS ønsker kompetansen velkommen, for begynnerlønna begynner å bli uforholdsmessig høy sammenliknet med det som skal komme i åra deretter. Nyutdanna masterlærere ønskes altså hjertelig velkommen, men det førsteinntrykket skal nok ikke vare lenge.

Erfaringskompetansen blir for hvert oppgjør satt litt mindre pris eller lønn på. Da jeg gikk fra 10 til 16 års ansiennitet, spratt lønna opp 70 tusen. Det er redusert siden den gang og større skal kuttet bli, for i år er forslaget at de med mest utdanning som er uten erfaring skal ha et tillegg på 5,8% og de med maks erfaring 2,3%.

Det ser ut til at KS spikker på en langsiktig strategi fordi de ser at om en generasjon vil bortimot samtlige lærere være lektorer, og med dagens lønnssystem vil de samla lønnsutgiftene bli større. Det vil nok ikke KS, organisasjonen som ikke vil betale for kompetanse. Og da er det fort gjort å tenke at de ikke vil ha det. Som om elevene ikke trenger det.

Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal henvende meg om dette.

Hvis jeg sier at KS ikke bryr seg om at lærerne er så kompetente som mulig, fordi det koster for mye, utfordrer jeg alle dem som ikke har den mastergraden og som likevel gjør en mer enn bra nok jobb i klasserommet.

Hvis jeg sier at akkurat nå er de beste folka i ferd med å forsvinne, neglisjerer jeg en stor gruppe med minst like gode folk som heldigvis står trygt der de er.

Samtidig har vi en arbeidsgiver som sparer seg til fant på splitt og hersk.

Samtidig har vi de siste tre åra der skolen ble neglisjert gjennom pandemien. Det gjorde noe med mange. Der vi, særlig før vaksinene kom, opplevde at smittevernet var ikke-eksisterende mens det var butikk- eller helsearbeiderne bak pleksi eller visir som ble heiet fram.

Fint det. Ingen vits å sette seg opp mot butikk- eller andre arbeidere, men pokker, vi arbeider vi også, og om kun kort tid kan det se ut til at heller ikke lønna skiller oss med mer utdanning fra dem uten, eller fullt så mye. Hvorfor øker begynnerlønna med 8% for dem med tre års utdanning? Jo, fordi sykepleierne har tre års utdanning.

Og nei, det handler ikke om at vi med mer utdanning er mer verdt. Det handler om at vi har noen år å ta igjen fordi vi prioriterte å skaffe oss den kompetansen som, med skam å melde, det påstås at kreves for å jobbe som lærer i skolen. Den prioriteringa der tok år. Der jevnaldrende kunne starte lønnsarbeidet og med det dra inn de langt høyere lønningene lenge før oss, dreiv vi og kvalifiserte oss. Vi fulgte reglene.

Nå sitter vi med skjegget fullt av postkasser.

Mens jeg skriver dette, ansetter kommunene altså dønn ufaglærte, og da mener jeg dønn, både i grisgrendte og sentrale strøk, og sender dem inn i klasserommet. Det kan være trivelige folk, det, men hallo, i store deler av lærerkarrieren min er jeg blitt tutet øra fulle av behovet for bedre lærere.

Er det plutselig foregått en oppvåkning der de som ansetter har erkjent at bedre lærere, jo ja, det er faktisk folk uten utdanning? At kompetansesamfunnet som ved et trylleslag klarte å utdanne seg selv?

Sorry, men jeg er så gammal og sær at jeg har null tro på Tiktok som infokanal eller Snap som utdanner. Der får ikke bare unger juling hver bidige dag, de blir også nødt til å leve med at dem de trodde var vennene deres sørger for å publisere dem i et svakt eller fornedrende øyeblikk, for resten av verden og livet.

Det er også en form for læring, men jeg synes vi skal gå for skole med kompetente lærere. Og kunnskap koster.

En tanke om “Skolen er ved et veiskille

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: