En mørk dag

I dag ble det flere rømmelærere.

Alle som har vært i læring, og tatt det på alvor, veit at kunnskap koster. Det koster ikke bare mindreverdighetskompleks og prestasjonsangst. Det koster også penger.

I møte med en god del yrkesgrupper synes det faktum udiskutabelt.

Til en viss grad har også tariffsystemet i det offentlige gjenspeilet at både formell utdanning og praktisk erfaring er noe som blir anerkjent med noen ekstra kroner. Ikke veldig mange kroner, men noen, og kanskje noen ganger nok til at en kan innbille seg at en blir kompensert for å ha brukt noen ekstra år på å kvalifisere seg.

Det er en del som tyder på at de spillereglene blir endret nå.

Noe av det gufneste i denne streiken er LO, som ikke bare aktivt har motarbeidet eget fagforbund, Skolenes Landsforbund, men en hel profesjon. Kaka ble tatt da han der konsulenten deres prøvde å velte den økte renta over på arbeidstakere i en lovlig streik. En må jo lure litt.

Joda, kronikken var fra en kanskje-eks-LO-fyr, så kanskje LO ikke mener det helt, men det flammende forsvaret for frontfagmodellen må jo tas litt på alvor også. LO gir jo også inntrykk av at lærerne med denne streiken har utfordret den, og det stemmer jo ikke. Det er frontfagmodellen som er brukt til å gi brorparten av alle lærere mindre i lønnsøkning enn både frontfag og de andre gruppene. En med min erfaring og utdanning skal ha 2,3%.

Så det å lese: «For å si det slik: Nå må vi alle som har lån og skal betale renter ta med i aftenbønnen at frontfagsmodellen må bestå, og dermed at lærerne ikke får gjennomslag for sine krav», gjør det vanskelig å si noe annet enn sorry, men fuck frontfagmodellen.

Selv industrien gidder ikke ta seg bryet med å følge den, så noen ganger lurer jeg på om den er blitt et hendig verktøy for å holde de store utdanningsgruppene i offentlig sektor i sjakk.

Nå også sjakk matt? Tvungen lønnsnemd fordi lærerne plutselig ble samfunnskritisk personell? De verste løgnhalsene å forholde seg til er ofte de som juger så de tror det sjæl.

Hadde det ikke vært for at det har vært latterlig stille rundt de såkalt sårbare barna helt siden den siste dagen med pandemiskole, så kunne vi kanskje trodd på kolerikerne som igjen har dratt i gang hylekoret. Og jo forresten, vi kunne også kanskje trodd litt på dem om det heller ikke hadde vært for at det er lærere som jobber med sårbare barn og veit bedre enn de fleste hvor lite prioritert de er. Hallo.

Alle som har vært i læring, og tatt det på alvor, veit at kunnskap koster. Alle de som har tatt det på alvor, veit også at det kommer med gevinst. Men KS tar ikke sånt på alvor. Og vi lar oss ikke lure. KS er politikerne. Gangsø er bare en godt gasjert lynavleder. Sånn at politiske partier kan fortsette å late som de har en skolepolitikk.

Det eneste jeg kan få øye på av skolepolitikk er at oppbevaring er veldig veldig viktig. Formålsparagrafen er fortsatt noe mange i skolen jobber ut fra, og den kunne ha vært hengt opp i glass og ramme i samtlige klasserom om det ikke var for at den ikke gjelds.

Videregående skole er redusert til fullført-og-bestått-bransjen, grunnskolen trenger ikke lenger kvalifisere til videregående opplæring og likevel skal unga testes opp og ned av stolper, uten å få nødvendig oppfølging om det viser seg at de tester feil. De skal bare vite at det er noe feil, liksom. Det taler i beste fall for oppbevaring og i verste fall sortering.

Ikke fordi folk som jobber i skolen ikke vil bedre, men fordi de gjerne ikke blir gjort i stand til det.

Det er et blytungt mandat. Det er klart at arbeidsgiver må gjøre sitt for å holde profesjonen dønn fast. Det har de fått hjelp av regjeringen til å gjøre i dag.

Kunnskap koster. I dag ble det flere rømmelærere. Hver kvalifisert lærer som forsvinner, står arbeidsgiver fritt til å erstatte med hvemsomhelst.

Hatten av og god arbeidslyst.