Studieforberedt er selvstendig

Fullføringsreformen vektlegger at studieforberedende opplæring på videregående ikke gjør elevene tilstrekkelig studieforberedt.

Ikke bare skal de kunne jobbe selvstendig, men også tenke selvstendig. Gjøre som Sokrates, bruke sitt eget hue og, om nødvendig, stå imot røkla som sier noe annet.

Å studieforberede til en bachelor i statsvitenskap er ikke det samme som å forberede til tannlegestudiet, eller lærerutdanning for den del. Med en ytterligere fordypning kan vi se for oss at elevene vil bli noe mer faglig forberedt, forutsatt av at de velger programfag som de skal studere seinere. Men studieforberedt?

På hvilken måte klarer vi å forberede elevene til aleinelivet? Der en mesteparten av tida er overlatt til seg selv og egne tanker og samtidig skal utdanne seg?

Da jeg ble lærer i videregående hadde opplæringa endret seg radikalt fra da jeg selv var gymnasiast tjue år tidligere. Den gangen undervisning var mye enetale, muntlig aktivitet var å svare riktig på lærerens spørsmål, herunder tolke skjønnlitteratur sånn læreren hadde gjort det, og vurdering for læring å bli satt ned fra jul til påske.

Det var lite tilrettelegging, noe som sikkert bidro til at de av oss som ikke falt fra var ganske studieforberedt. Det eneste jeg kan huske som bedre enn i dag, er at vi var færre i klassen og dro oftere på ekskursjoner.

Nå, over ti år etter dette igjen, har vår undervisnings- og vurderingspraksis fortsatt å endre seg. Jeg tenker for eksempel på det at vi nå modellerer, tilrettelegger, flekser og lager skriverammer og stillas, leter etter kompetanse og blir enige med elevene om framdrift og vurderingskriterier, blant annet, før vi legger til at selvfølgelig dropper du å bruke den skriveramma om du blir sur av den (jeg ville blitt sur).

Det at vi gjør dette tror jeg er helt avgjørende for at flere nå fullfører, på tross av at vi gjennom disse årene også har fått økende klassestørrelser og borttelling av flere ekskursjoner og årstimer. Det er et forbanna mirakel, skal jeg hilse og si til både skoleeiere og andre beslutningstakere som tror de kjenner skolen fordi de var innom et par år før kunnskapsløftet eller var på femten skolebesøk i fjor.

Ja, jeg brisker meg og gjentar: det er et forbanna mirakel. Men har vi gjort elevene mer studieforberedt?

Det akademia etterspør er elever, eller studenter, som har mer trening i å lese store mengder vanskelig tekst, bedre ferdigheter i fagskriving og og større evne til kritisk tenkning enn de har, de studentene akademia nå får i fanget. De skal også kunne jobbe mer selvstendig, studentene altså.

Hva gjør vi på studieforberedende? Jo, i tillegg til ovennevnte, trøkker vi dem sammen i grupper for at ingen skal henge for langt etter når de ikke klarer eller gidder å lese nøye og lenge nok selv. I tillegg går mange av oss, mer eller mindre frivillig, over til digitale lærebøker, som vi nå veit er dårligere egnet til konsentrasjon og forståelse enn den boka du bruker hendene til å bla i. Videre kan det se ut til at skriftlig eksamen skal bli fragmentert i flere og følgelig kortere skriveoppdrag, fordi vi tenker at det vil gjøre den skjønnsmessige vurderinga mer rettferdig.

Kritisk tenkning får dårligere kår av mye av innholdet i forrige avsnitt, men kan sikkert fikses på andre måter.

Min påstand blir uansett at mye av det vi nå gjør på studieforberedende, med knappere ressurser enn noensinne, bidrar til at flere fullfører, men ikke at de blir mer studieforberedt. Derfor er Stortingsmelding 21 et paradoks der den skal forskrive en praksis som skal få til mer av to flotte, men uforenelige størrelser, nemlig få enda flere til å fullføre samtidig som de blir enda mer studieforberedt.

Jeg har allerede skrevet om at jeg ikke har tro på at de 13% som i dag ikke fullfører studieforberedende kommer til å gjøre det med mulighet for mer fordypning. Jeg mener likevel at fordypning er bra. Jeg har også skrevet om hvor avgjørende klassestørrelse er for å kunne gjøre skolen mer levelig, også for de som i dag ikke fullfører.

I denne omgang vil jeg bare legge til at om det er noe som virkelig kan opprøre meg, er det hvor mye nedstrippet undervisning elevene på studieforberedende må tåle fordi også timetallet de har krav på blir jukset med. Lærere på skoler som eksempelvis teller bort 8% av timetallet i alle fag på VG3, kan nok skrive under på at det allerede i dag finnes mer rom for fordypning.

At Stortingsmeldinga som skal si noe om hvordan flere skal kunne fullføre ikke nevner noe av dette med ett ord, kommer fra myndigheter som hverken kan ta fordypning eller fullføring helt på alvor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s