Forfatterarkiv: livcathrineliv

Forvirret lærer

Erik Aarebrot er gjesteskribent i anledning Fullføringsreformen Hei Guri Melby, Mathilde Tybring-Gjedde og Turid Kristensen. Hørte på Politisk Kvarter i dag morges. Og leste nettsaken som fulgte med. Jeg har noen oppfølgingsspørsmål fordi jeg ble så forvirret. OPPFØLGINGSSPØRSMÅL #1 Guri, Mathilde og Turid, dersom vi alle kan enes om at denne reformen trenger ytterligere utredninger, hvorfor varFortsett å lese «Forvirret lærer»

Nil novi sub sole (Forkynneren kap.1, vers 9)

Fullføringsreformen er en varsla katastrofe. Regjeringen har satt ned en drøss utvalg og såkalte ekspertgrupper på en sjeldent ukoordinert måte. Nå drar det seg til og blir pinlig åpenbart at regjering og statsråd ikke forstår den læreplanen som ble innført for en halvtime siden. Da tenker jeg for eksempel på omtalen av det «nye spennende»Fortsett å lese «Nil novi sub sole (Forkynneren kap.1, vers 9)»

Stemmer fra soveromskolen

I dag traff jeg tre elever på digitalskolen som tok et tappert og velbegrunnet oppgjør med helsemyndigheters måte å argumentere på. Fordi skolen vår nå er stengt på tredje uka på grunn av et utbrudd, skulle elevene samarbeide om en aktuell sak i stedet for å sitte hver for seg å lese Peer Gynt. SomFortsett å lese «Stemmer fra soveromskolen»

Er vår misnøyes vinter over?

Men neida, loven om smittevern, eller helsemyndigheters forvaltning av den, er blitt en slags menneskerettighetserklæring. Den trumfer alt, mens skole er blitt bakvendtland på gult nivå. Munnbind er fortsatt «ikke anbefalt» i undervisning. Hvem sa det først? Uansett bidrar denne fundamentalismen til seigpining både i og utenfor skole. Joda, de fleste vil tåle det, men bakom synger kuttene, og når koronamidlene ikke lenger kan lindre, skal vi tilbake til hverdagen der vi lurer på hvordan dette kan gå opp. Det vil si at når det er over, er det ikke over. Det er når hullene skal tettes med mindre budsjetter enn noen gang at vi knekker dem som ikke knekker nå. Da vil de trenge et ombud.

Vi må snakke om vurdering

Det har vært ekstra trøkk i eksamensdebatten i år. Det er bra fordi det blant annet har ført til ny innsikt hos aktører som vanligvis er passive, og nå siterer jeg kommentator Therese Sollien i Aftenposten 1. februar i år: «Debatten om eksamen avdekker et særlig sårt punkt: Det er stor forskjell på hva slags undervisning elevene får». Det samme ble uttrykt av samme avis på lederplass da avisa uka før gikk inn for å avlyse eksamen. Mitt poeng er at innsikten om store forskjeller nå bør sige inn, uavhengig av pandemien, for sånn er detta skolelandet vårt, for å si det folkelig.

Del 2: Hvor mange ekspertgrupper må til for å senke skolen?

Flere tar nå til orde for at organisasjonene våre gjør felles front. Det kan likevel virke som det er viktigere å sitte stille i båten i den tro at litt goodwill nå vil være bra å ta med inn i lønnsoppgjøret. Det er bare det at goodwill varer i omtrent seks minutter eller inntil vi setter ord på en forventning om noe, det være seg smittevern, vaksiner eller lønn. Da er vi frekke som ikke holder fred på grunn av de sårbare barna eller de permitterte. Goodwill er for pyser.

Hvor mange ekspertgrupper må til for å senke skolen?

Derfor er jeg redd for at vi fortsatt må høre på og innfinne oss dogmene om at virus ikke smitter i skole og lærere ikke blir mer smittet enn andre. Hvis det ikke smitter i skolen, hvorfor smitter det da i kirken eller restauranten? Hvis viruset ikke smitter i barnehagen, hvorfor smitter det på konsert? Hvis lærere ikke blir mer smittet på jobb, hvorfor drar ikke hjemmekontoristene på jobb?

Historien om en smitteveileder

Hver gang de kritiske røstene har prøvd seg, er de blitt forsøkt stilnet med at viruset ikke smitter i skole, og hvis det smitter i skole, er det lærerens skyld, for barn smitter ikke. Dette er selvfølgelig sprøyt, som har fått lov til å passere fordi vi heldigvis har hatt relativt lav smitte på landsbasis. Det er altså derfor, i tillegg til at det har vært i folks interesse at skoler og barnehager har holdt åpent, at smitteveilederen ikke ble revet i fillebiter fem og en halv time etter at den ble satt i drift.

Fredagskveld på teststasjonen

Mumle mumle, skjerme barn og unge, sier barneombudet, og en eller annen lettvekterlege som vil opp og fram i byråkratiet, og som leser rapporter fra mars og april, i fjor, og blir sjokkert over feilprioriteringene den gang da. Nei, det kan vi ikke ha noe av, sier de, og så lenge skolene er pip åpne på gult nivå, puster de med magen og ingen av dem bryr seg med at kommunene fortsatt ber helsesykepleierne teste lærere i kø i stedet for å snakke med de ungdommene som ikke er blant de fem i gjengen eller har permitterte mødre som ikke har penger til strømregninga.