Fullfører flere med færre fellesfag?

Videregående har vært neglisjert lenge, så bare det at Stortingsmelding 21 er kommet er en høydare. Mye er fortsatt uforpliktende og ullent, men den reiser flere nødvendige spørsmål som jeg håper vi får tid og rom til å diskutere. Da er det viktig at folk også veit at frafall på yrkesfag ikke blir løst av å kutte fellesfag på studieforberedende.

Spørsmålet om fullføringsmedisin får i meldinga ulike svar på yrkesfag og studieforberedende. Ordskiftet har likevel vist at flere roter det til allerede her. Når ministeren selv i VG blander sammen frafall på yrkesfag med diskusjonen om fellesfaga på studieforberedende, er det fort gjort for Aftenposten å skrive som om yrkesfagelever har geografi og historie.

På yrkesfag er det i dag 30% fellesfag og det er ikke her Stortingsmelding 21 foreslår endringer. Det er bra, for yrkesrettinga som over år har pågått i fellesfag, ikke minst strammet til av fagfornyelsen, må få tid til å sette seg. Blir det mer programretting av fellesfag her, ryker nok muligheten til å ta påbygg.

På yrkesfag er det også betydelig mer frafall enn på studieforberedende. Det skyldes for få læreplasser, ikke for mange timer fellesfag. Det skyldes også at mange som dropper ut allerede er faglig bakpå og skoleleie før de kommer hit. Skal man få ned frafallet, starter jobben i grunnskolen og i troen på at mer skole er løsninga for alle.

Det er på studieforberedende meldinga foreslår å se på ny fag- og timefordeling uten så mange fellesfag. Her skal statsråden ha for å flagge ståsted. Det er mer enn Høyre ser ut til å klare. De er enige i meldinga, men ikke Melby. Det er feigt, for meldinga og Melby sier langt på vei det samme.

Når elever har valgt studieforberedende, er 67% av timetallet fellesfag. Kanskje bør det noe ned, men vi kan ikke glemme at flere fellesfag er studieforberedende.

Likevel liker jeg tanken om flere timer til programfag og fordypning, eksempelvis forslaget om at elevene skal ha minst to fag over tre år. De har jo det allerede i norsk, som er et studieforberedende fag, men jeg skjønner greia: To programfag over tre år.

Samtidig vil de fleste som i dag sliter med bredde, slite mer med dybde. Statsråden gjentar at 3 av 5 oppgir at de ble for lite studieforberedt. Det passer med andelen som i dag framstår som mindre i stand til å holde konsentrasjonen, bruke tida det tar å drive kritisk kildevurdering og ikke minst lese og skrive langt. Da blir det enda mer krevende med mer fordypning.

Vi må derfor ikke være så blåøyde at vi tror at det er fordypning som får opp fullføringsprosenten på studieforberedende. Ser man på karakterstatistikken på fellesfaget og det tilhørende programfaget på 2-nivå, vil man få øye på at karakterene går ned jo mer elevene fordyper seg. Fordypning er vanskelig.

Når meldinga i tillegg ønsker at elevene skal gå til 3-nivå i to fag, noe nesten ingen gjør i dag, skjønner jeg at flinkisene i Elevorganisasjonen får tenning. Det er vi også mange fagidiotlærere som gjør, men vi må ikke tro at flere av den grunn kommer til å fullføre.

Det er ikke så mange skoler som vil klare å tilby elevene allverdens valgmuligheter. Selv store skoler kutter programfag med «få» søkere. Stortingsmeldinga foreslår mer nettskole. Blir det mer fullføring av det?

Mange av dem som i dag sliter med å fullføre, trenger å være del av solide lærings- og klassemiljø. Miljø bygges når folk er sammen. Noe annet er hvem som skal være kontaktlærer hvis man feier ut for mange fellesfagtimer. Jo mindre vi er sammen, dess dårligere blir relasjonene.

For å få til miljø uten fellesfag, skal vi over til flere linjer? Min erfaring er at det gjerne er gode klassemiljø på idretts- og musikklinjer, for eksempel, eller der jeg selv jobber, på en såkalt forskerlinje. Men også her er det sånn at det langt på vei er fellesfag som bærer fellesskolen. Det er her vi må bryne oss på hverandre i spørsmål om nynorsk, utenforskap, politiske skillelinjer, det flerkulturelle, identitetspolitikk og etiske dilemma.

Men altså, 67% fellesfag er kanskje høyt, og kanskje bør noe mer være valgfritt. Viktigere tror jeg det vil være å gjøre noe med problemet med for mange vurderingssituasjoner. Dette skriver Stortingsmelding 21 godt om.  

Den treffer blink der den sier at sedvane, dokumentasjonspress på lærerne og formulering av forskrift kan bidra til at vurdering gjennom mange få og små vurderingssituasjoner gir skolestress. Det er kanskje derfor fagfornyelsen bestiller vurdering i prosess, noe som kan gi mindre vurderingsstress.

Kombinasjonen av formuleringa «flere og varierte måter» i forskriften kan sammen med antall karakterer fortsatt stresse både oss og elevene. At vi utnytter fellesfagene til tverrfaglig jobbing kan redusere det.

Videregående har vært neglisjert lenge, så bare det at Stortingsmelding nr. 21 er kommet er en høydare. Mye er fortsatt uforpliktende og ullent, men den reiser flere nødvendige spørsmål som jeg håper vi får tid og rom til å diskutere. Da er det viktig at folk også veit at frafall på yrkesfag ikke blir løst av å kutte fellesfag på studieforberedende.

En tanke om “Fullfører flere med færre fellesfag?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s