Smittevern er også arbeidsmiljø

Da trenger jeg ikke lese den nye veilederen for videregående som kommer i dag. Mens andre diskuterer om vi skal tilbake til tometeren i samfunnet utenfor, og bruke munnbind i stadig flere sammenhenger, er jeg nemlig stygt redd for at det kommer til å stå at den millionen som befinner seg på innsida, skal sitte bom fast i avstand beskrevet i et dokument skrevet av noen som vasker henda et annet sted. Likevel må jeg lese, om ikke annet så for å få greie på hva jeg skal gjøre eller ikke når skolen jeg jobber på sannsynligvis åpner for alle over påske.

Helsemyndighetene har vært opptatt av å lytte til fagfolk som bekymrer seg for hva som skjer, og ikke skjer, når de fysiske skoledørene lukkes for de fleste. Det er det gode grunner til, for helse handler om mer enn virus.

Samtidig handler helse i vår sektor også om smittevernet til over en million av befolkningen (250.000 jobber her og rundt 800.000 går i barnehager og skoler), om vi et øyeblikk er bort fra dem som deler husstand med oss. De blir heller ikke fullt så fort smittet når det smitter i skole, de i husstanden altså. En studie som fikk anledning til å sammenlikne stengte og åpne skoler på samme tid, fant dobbelt så mye smitte blant lærerne i de åpne skolene enn der det var stengt, mens økningen ikke var like stor for dem de levde med.

Så mens noen som ikke jobber i sektoren er livredde for at ikke de fysiske dørene skal være åpne for alle hele tida, er mange som jobber i sektoren livredde for at de skal være åpne når vernet er så dårlig. Og sånn har det humpet og gått, uten ambisjoner om åpne skoler og vern for alle på samme tid.

Etter ett års pandemi står dermed både ansatte og barn i skoler og barnehager fortsatt uten smittevern med meter på, og uten smittevern der munnbind blir brukt når meteren ikke er der. Dette kan ikke skyldes noe annet enn smittevernveilederne.

Ettersom vi er såpass lite lystne på smitte her i landet at næringsdrivende blir nektet å drive, synes det paradoksalt at skoler stadig blir tvunget til å droppe meteren, selv når det pågår smitte i kommunen, eller at det ikke er klekket ut noe bedre, sånn at vi må stenge sjappa for de fleste når smitten pågår som verst.

På tross av at noen ønsker å holde liv i fortellingen om at det er mutantene som gjør at smittevernveilederne ikke gir smittevern, er det mange gutter og jenter som sa og fortsatt vet at det som var to meter, ble én og så ingenting. Mutantene demonstrerer bare konsekvensene på en tydeligere måte.

Det er et svært godt prinsipp at barn og unge skal skjermes.. Noen ganger når jeg blir prinsipiell, blir jeg så rigid at jeg, som en venninne sa en gang «får problemer med å snu bananen».

Fordi det kan se ut til en slags stivhet i neglisjeringen av at barn og unge også trenger skjerming fra virus. Eller at vi som jobber der de får være har krav på et trygt arbeidsmiljø. Og når jeg tenker meg om, ungene har vel også krav på å føle seg trygge på skolen?

Hvis det er slik at Arbeidsmiljøloven skal gjelde alle ansatte, og Opplæringsloven elevene, samtidig som fysisk åpne skoler og barnehager er et absolutt krav, så er det bare en løsning. Smittevernveilederne må bli bedre. Mye bedre. Jeg bor selv i en kommune som inntil nylig nektet sine ansatte å gå med munnbind, og da snakker jeg ikke om for et knapt år siden, da det var konsensus om at munnbind var noe rare greier de dreiv med i Korea. Nei, denne oppvekstsjefen nektet samtidig som det er påbud om munnbind i butikken når ikke meteren er mulig.

Heldigvis klarer andre skoleledere å bruke huet når FHI fortsatt sier noe så dumt som at de fraråder munnbind i skoler. Hos oss informerte de om hva FHI hadde sagt, før de la til at det lå munnbind i posthylla. Men stakkarene som jobber i grunnskolen her måtte altså vente til kommunalsjefen kunne fortelle oppvekstsjefen for åpen lokalavis at Arbeidsmiljøloven finnes.

Om det ikke hadde hatt så store konsekvenser for folk, kunne vi kanskje sagt at det kan skjer den beste. Når til og med statsministeren trøbler med å finne ut av ting. Men den slags slendrian burde vi kanskje overlate til folk som ikke gjør jobben sin.

Dessverre er jeg blitt såpass grinete nå at jeg ikke har tro på reviderte veiledere når ministeren i samme åndedrag sier dette: «Elever er ikke nærkontakter med andre enn de medelevene som sitter nærmest, hvis de samtidig opprettholder avstandskrav i pauser og på fritiden». Slik kan bare én snakke som lar folk som ikke har skoa på gi råd, og det selv om det finnes en million folk med sånne sko som er på.

Da trenger jeg ikke lese den nye veilederen for videregående som kommer i dag. Mens andre diskuterer om vi skal tilbake til tometeren i samfunnet utenfor, og bruke munnbind i stadig flere sammenhenger, er jeg nemlig stygt redd for at det kommer til å stå at den millionen som befinner seg på innsida, skal sitte bom fast i avstand beskrevet i et dokument skrevet av noen som vasker henda et annet sted.

Likevel må jeg lese, om ikke annet så for å få greie på hva jeg skal gjøre eller ikke når skolen jeg jobber på sannsynligvis åpner for alle over påske. Det kan bli noen  avviksmeldinger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s