Flere tar nå til orde for at organisasjonene våre gjør felles front. Det kan likevel virke som det er viktigere å sitte stille i båten i den tro at litt goodwill nå vil være bra å ta med inn i lønnsoppgjøret. Det er bare det at goodwill varer i omtrent seks minutter eller inntil vi setter ord på en forventning om noe, det være seg smittevern, vaksiner eller lønn. Da er vi frekke som ikke holder fred på grunn av de sårbare barna eller de permitterte. Goodwill er for pyser.
Bildet, som gjentas i disse to innleggene om regjeringens beslutninggrunnlag for å holde skoler åpne, er av Jesusminareten på den store moskéen i Damaskus. Moskéen har også vært kirke, og fortsatt finnes relikvier etter Johannes døperen der.
I første omgang valgte jeg bildet fordi jeg skriver om dogmer, som det at virus ikke smitter i skole, men for eksempel kirker. Jesusminareten heter det fordi noen tror at Isa, som han heter på arabisk, kommer denne veien når han skal tilbake for å dømme levende og døde. Samtidig er den et symbol på noe felles på tross av ulikheter.
Det begynner å vokse fram et krav om at nå må lærerorganisasjonene samle seg til et samstemt bønnerop om at nok er nok. Uavhengig av andre saker og hvem som er størst eller minst. Skolene må få tilbake rattet som styrer opplæringen. Det er supert med åpne skoler der det ikke er smitte, men hverken elever, ansatte eller foresatte ønsker at opplæring eller folkehelse ofres når vi ikke har oversikt over pågående smitte.
Da har vi heldigivis digitalskolen som både kan sikre kontakt, opplæring og smittevern. For de yngste elevene og barnehagebarn er det ikke like enkelt. Uansett er det på tide at stemmene fra feltet blir hørt. Organisasjonskanalen fungerer ikke når våre organisasjoner stadig settes på sidelinja og blir henvist til rapporter og referat etter at noen har snakket sammen. Noen er gjerne såkalte eksperter, på noe annet enn opplæring.
Fram til dette ropet kommer og ikke skrur ned volumet før det er medborgerskap i skole, får helsefaglige miljø råde grunnen. Eller er de mest byråkrater?
Jeg leser videre i vrimmelen av mer eller mindre gode begrunnelser (og del av beslutningsgrunnlaget til regjeringen) for å holde skolene åpne. I et notat fra Helsedirektoratet leter jeg etter bakgrunnen for tankegangen om at vi kan få smitten ned ved å åpne skolene mer.
Det er litt vanskelig å holde tråden, for det veksler mellom ulike aldersgrupper i en og samme setning. Men noe kan trekkes ut. Som at det blir sagt at hvis ungdom får dekket sine sosiale behov på skolen, så vil de ikke feste på fritiden.
Dette følger kanskje logikken om at de blir smittet på fritiden og ikke på skolen, og når de fester og smitter hverandre på fritiden, det er DA skolene må stenge på grunn av smitte. Her er det helt åpenbart at det har manglet en ekspert eller to.
I tillegg har notatet såkalt slagside: det framstår sammenrasket av kilder som støtter egen hypotese, og den typen argumentasjon bidrar bare til å forsterke inntrykket av at hypotesen ikke er testet, noe som i mine øyne gjør den til et dogme.
Selvfølgelig skal eksperter på smittevern ha innflytelse på smittevern, men hvorfor skal ikke eksperter på opplæring ha innflytelse på opplæring? Om det ikke er smitte i skolen, kan vi i det minste være enige om at det foregår opplæring der? Om det er ped-lederen i barnehagen som bidrar til sosialisering og språklæring eller jeg som bidrar til at elever blir studieforberedt. Det holder ikke å rekvirere et bygg til. Vi er fagfolk, ikke barnevakter.
Ett konkret eksempel som kan illustrere hvor dypt dogmet om at det ikke forekommer smitte i skole sitter og hvordan det også er plantet ut i kommunalforvaltningen: ved vår skole har vi en del elever med sammensatte behov som bor i bemannete boliger. Når de er hjemme, sorterer de under helse, og de som jobber i hjemmet deres er vaksinert. Når de er på skolen, ja, da er de på det eneste stedet viruset ikke smitter, så kommunelegen har denne uka kontant avslått søknad om at mine kolleger også blir vaksinert. Dette er folk som jobber med noen av de såkalt sårbare elevene, altså de som er på skolen uansett trafikklys. Blir de smittet og syke, står de sårbare uten et tilbud.
Flere tar nå til orde for at organisasjonene våre gjør felles front. Det er ikke det at de ikke har sagt eller sier noe, men det kan også virke som det er litt viktig å sitte stille i båten i den tro at litt goodwill nå vil være bra å ta med inn i lønnsoppgjøret.
Goodwill varer i omtrent seks minutter eller inntil vi setter ord på en forventning om noe, det være seg smittevern, vaksiner eller lønn. Da er vi frekke som ikke holder fred på grunn av de sårbare barna eller de permitterte. Goodwill er for pyser.
Det er avmakt i feltet. Jeg orker ikke lese mer i det notatet, men jeg forventer at frikjøpte hoder gjør det. Inntil videre er splitt og hersk lekende lett når det kan se ut til at organisasjonene ikke engang samarbeider om at de er satt på sidelinja.
Gammal sur lektor 