Stemmer fra soveromskolen

I dag traff jeg tre elever på digitalskolen som tok et tappert og velbegrunnet oppgjør med helsemyndigheters måte å argumentere på.

Fordi skolen vår nå er stengt på tredje uka på grunn av et utbrudd, skulle elevene samarbeide om en aktuell sak i stedet for å sitte hver for seg å lese Peer Gynt. Som de fleste andre elever opplever de at det er tyngre å motivere seg når de dag ut og inn skal være på skolen på soverommet.

Hvilken sak er mer aktuell enn smittevern i skolen? Oppgaven er tidligere delt i lærerforum, men går kort fortalt ut på å vurdere avsender, metode og argumentasjon i ett av de dokumentene som har inngått i helsemyndighetenes beslutningsgrunnlag. Fordi en sentral påstand i dette dokumentet er at åpne skoler gir økt smittevern, skulle de også drøfte dette.

Fordi jeg har ytret meg både om smittevern i skolen og dette dokumentet spesielt, skal jeg innrømme at håpet var at de skulle finne noe av det samme som jeg selv har stusset på.

Når elever skal vurdere innhold i det de leser med kritisk distanse, vet vi at de (som folk ellers?) gjerne stoler på innhold i tekster de leser i skolesammenheng. Jeg forventet derfor at elevene stort sett kom til å lese myndighetenes dokument rimelig «medhårs». Samtidig håpet jeg jo at de ville ta i bruk noe av det de har lært om kildevurdering og ikke minst drøfting, så ikke lesningene ble for tannløse.

Okei, i dag var dagen for levering. De fleste hadde valgt å levere artikler eller podkaster, men to av gruppene valgte å levere ved å ha en samtale foran meg. Disse to er representative for klassen. Begge gruppene gjorde en veldig god jobb, men en av gruppene gjorde ekstra inntrykk, av to grunner.

Den ene at de tre* også snakket om at de nå virkelig sliter på tredje uka med digitalskole. Den andre at de satt der, fra soverommene sine, og sablet ned notatet som heter «Oppdrag 388 Barn og unge» og som er ført i pennen av tre direktorat og ett forskningsinstitutt. De var helt enige i at det gir bedre mental helse å være på skolen enn der de er nå, men ikke at det har noe med smittevern å gjøre.

Dette underbygger de blant annet ved å si at institusjonene bruker seg selv som ekspertargument og kanskje tenker at det holder, selv om den Snapchatundersøkelsen de bruker for å underbygge ikke kan undersøkes nærmere. Elevene får ikke vite mer om ungdommene som er spurt enn hvor mange de er. For alt de vet er de bare representative for én region, eller for brukere av snapchat. Det ville gitt større troverdighet om myndighetene hadde vist til en undersøkelse blant elever på et representativt utvalg av skolene i landet.

Når elevene kommenterer selve undersøkelsen, påpeker de inkonsistensen i at funn om at færre følger regler på skolen enn de gjør på fritida blir brukt som argument for at åpne skoler gir økt smittevern. De ler også litt av direktoratets selvskryt av trafikklysmodellen, før de påpeker mangler ved den, og at suksessen i Norge kanskje handler mer om spredt bosetting enn modellen.

I tillegg påpeker elevene at direktoratet påstår at lærere ikke er mer utsatt enn andre, mens de selv har lest kilder hos FHI som sier det motsatte. Dette opplever de som spesielt problematisk i videregående, ettersom de vet at lærerne (og elevene) veksler mellom flere ulike grupper og derfor kan bidra til å intensivere spredning. Her trekker de også inn at skolebyggene ikke er bygget for smittevern.

Nå skal det sies at det også er elever som liker både det at ungdom er spurt og at de er spurt på snapchat. De opplever at det i seg selv kan øke ungdoms tillit til myndighetene, selv om de også påpeker at dette kanskje er mer følelses- enn fornuftsargumentasjon og at det er en svakhet at undersøkelsen ikke er etterrettelig. Noen trekker også fram at fordelen med inkonsistens mellom argumenter og konklusjon fører til at myndighetene overlater til leserne å gjøre egne slutninger.

Læreren er selvfølgelig imponert, og det over alle elevene i klassen. Når en ser på den nye smittevernveilederen for videregående, ser det ikke ut til at kildetilfanget er nevneverdig endret siden dette notatet ble skrevet 5. mars. Når elever i løpet av noen skoleøkter, hjemmefra og prega av digitalskolens monotoni, kan finne så store mangler i sentral argumentasjon, er det et tankekors at helsemyndighetene selv ikke tar seg bryet med å kvalitetssikre en del av begrunnelsene sine bedre. 

Jeg avslutter med elevenes konklusjon: Rødt nivå er en logisk konsekvens av at samfunnet både har behov for smittevern og skjerming av den mentale helsa til barn og unge.

*De tre elevene jeg tar utgangspunkt i her har samtykket til at jeg indirekte gjengir dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s