Eksamen kan bli bedre, men bør ikke droppes

Aftenpostens Therese Sollien bruker 7. februar funn fra en masteroppgave jeg skrev om eksamen i 2016 til en problematisering av hele eksamensordningen. Denne debatten skulle vi ha tatt for lengst, og helst i god tid før fagfornyelsen, men det er fint at den kommer, selv om det er litt brysomt at den kommer når vi diskuterer noe ganske annet, nemlig mulig avlysning av årets eksamen.

Så er det funnene av sprik mellom sensorers forslag til karakterer, som Sollien trekker frem, men uten å ha lest oppgaven. Grunnen til at jeg belyste dette med sprik, var håpet om at det kunne bidra til å blinke ut oppgavetyper som fører til mer eller mindre uenighet. Vi kan nemlig ikke bruke karakterforslag alene til å si at vurderingen er urettferdig. Da må vi blant annet sette av ressurser til å regne på påliteligheten til de karakterene sensorene faktisk blir enige om, altså de karakterene elevene får på eksamen.

Det er ikke gjort i Norge siden Kjell-Lars Berge skrev sin doktoravhandling 1990-tallet. Den gang ble det også funnet at jo, påliteligheten til de karakterene som faktisk ble satt lå på et nivå som på fagspråket heter forutsigbar vurdering. Det er nettopp derfor det er så viktig å sette av tilstrekkelige ressurser til skolering av sensorer, fordi det bidrar til bedre dialog og dermed bedre sluttvurdering.

Men uansett, jeg fant da uenighet, og da særlig i møte en bestemt oppgavetype, og det var den kreative. Akkurat som det blir uenighet om hvor givende det er å lese Sophie Elise eller Karl Ove, er det urettferdig mot både elever og sensorer å gi slike oppgaver til eksamen. I den andre enden av skalaen fant jeg fagartikkelen som informerer og drøfter. I møte med den var til og med forslagene til karakterer pålitelige, noe som tilsier at rettferdigheten burde være nærmere enn en skulle tro.

Funn av sprik mellom karakterforslag kan ikke brukes som argument til å avvikle eksamen som sluttvurdering, men snarere til å fortsette med eksamen, og da helst i en oppdatert form som både sikrer at elevene er studieforberedt og får en pålitelig sensur.

Den avlysningen på tredje året som mange nå ser for seg vil nemlig også bidra til frata lærere en av de viktigste arenaene for systematisk kompetanseheving når det kommer til vurdering. Vi lærer nemlig fortsatt for lite om vurdering i utdanningen, og det blir fortsatt lagt for lite til rette for vurderingssamarbeid på de enkelte skolene. Det er noe som svekker tilliten til alle de standpunktvurderingene vi setter år etter år.

Derfor er jeg enig med Sollien der hun skriver at hva som eventuelt skulle være bedre enn eksamen fortsatt er et åpent spørsmål.

Men jeg er ikke enig i at det er riktig bruke funn av sprik mellom forslag til å rakke ned på sensorer ved at det skyldes vårt dårlige humør, for å nevne en av grunnene hun lister opp (og som bekrefter at hun umulig kan ha lest oppgaven min, for der står det en god del om årsaker).

Og om så var? Vi med dårlig humør skal uansett diskutere forslaget vårt med en medsensor, og det mens vi sitter sammen med ytterligere to sensorer, som vi trekker inn ved usikkerhet, og om ikke det er nok, sitter det fire sensorer til på naborommet som også gjerne leser besvarelser det er uenighet om.

Og bakom husker vi alle refrenget til Utdanningsdirektoratet fra enhver sensorskolering: enhver tvil skal komme kandidaten til gode. Det er ikke alle som gidder å høre på det, og derfor er det godt det finnes kvalitetssikring, men de aller fleste hører faktisk på oppdragsgiver.

Det betyr at det fort er seks til åtte vurderinger av en og samme eksamenstekst som står bak den karakteren som eleven til slutt får. Den karakteren som eleven har rett til å klage på, noe som i så fall utløser enda flere nye sensorer.

Som elev skal du ha bra uflaks om alle disse folka har en så himla dårlig dag samtidig at de nedvurderer deg på en urimelig måte. Jeg skal forresten like å se en liknende kvalitetssikring av standpunktkarakterene. I de aller fleste tilfeller er ikke behovet så stort, all den tid de fleste lærere som setter standpunkt både kan faget og elevene sine.

Men det er heller ingen hemmelighet at det ikke bare er i koronatid at elever kan få ganske ulike opplæringsvilkår. Også det taler for mer eksamen, ikke mindre. Jeg tror det var det Sollien mente, men jeg blir likevel grinete over å bli tatt til inntekt for nedvurdering av sensorer. Og det uten å få komme med tilsvar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: