Taggarkiv: digitale lærebøker

God råd mens underskuddet øker

Den første gangen jeg bestemte meg for å slutte som lærer i skolen, var på slutten av nittitallet. En viktig årsak, var at jeg var lei av å stå i front og møte elever som ba om ny blyant, men ikke kunne få det fordi de allerede hadde fått én dette halvåret. Kommuneøkonomien var altsåFortsett å lese «God råd mens underskuddet øker»

Kall en maskin en spade

Språkmodeller skriver ikke. Det gjør heller ikke elever som bruker språkmodeller til å generere tekst. Skriving handler ikke om sannsynlighetsberegning. Skriving handler om skriving. Det var på 1800-tallet at det ble bestemt at alle i Norge skulle lære seg å skrive. Før det var det bare når foreldrene ba om det, at unga fikk skriveopplæring.Fortsett å lese «Kall en maskin en spade»

Hvorfor er ikke venstresidas skolepolitikk utjevnende?

Venstresidas skolepolitikk når det kommer til lesing og skriving har til nå vært tafatt. Hvis skolen skal motvirke sosiale forskjeller, må skolen bli mer motkulturell, altså mer skolsk. Jo mer en detroniserer læreren i rommet, jo mindre skolsk blir det.

Ei bok er ikke nok

Siden i fjor økte andelen 13-åringer som ikke kan lese på det nivået som trengs for å klare seg i arbeidslivet. Nå utgjør de en tredjedel av elevene. Smak på den tredjedelen. Dette er folka som helst skal komme seg ut i jobb og finansiere pensjonen din.

Hvorfor ramler lesekompetansen mer i Norge enn i andre land? 

Norske 10-åringer leser dårligere enn for fem år siden, eller for å være nøyaktig, dårligere i 2021 enn i 2016.   Nedgangen er størst i Norge. Oppgangen vi hadde etter PISA-sjokket er spist opp, og vel så det. Og mens 10% var på laveste mestringsnivå i 2016, gjelder det nå 19%. Hva vil det si? Jo,Fortsett å lese «Hvorfor ramler lesekompetansen mer i Norge enn i andre land? «

Revolusjonen spiser sine barn

Hvis det endelig skal revolusjonere måten folk lærer på, så kan vi ikke modellere læringa ut fra folk som lærer uansett, altså de folka som allerede har logget inn på OpenAI og snakket og snakket, og kommer til å fortsette å snakke og lære, uansett.

Det vi setter bort, blir vi dårligere til

Vi skal ikke tilbake til forrige årtusen, men i stedet for at skolen skal løpe etter den siste appen, trenger elever flest opplæring i dølle ting som personvern, IT-sikkerhet, nettvett, lagringsrutiner, kritisk tilnærming til informasjon og ikke minst selvregulering. Sistnevnte må også eksplisitt inn i rammeverket for digitale ferdigheter. Det må til når vi veit at klasseskillet går mellom dem som lærer det hjemme og ikke. 

Fritt for ikke å være norsklærer

Likevel har jeg fortsatt ikke berørt norskfagets mest akutte problem. Det er kombinasjonen av digitale hjelpemidler som gir anledning til å hoppe bukk over de tunge faglige takene, utdanningsmyndigheter som ikke tar akkurat det på alvor og skolepolitikere uten vilje til å betale for den voksentettheten som kan løse kombinasjonen av de to.