Den første gangen jeg bestemte meg for å slutte som lærer i skolen, var på slutten av nittitallet. En viktig årsak, var at jeg var lei av å stå i front og møte elever som ba om ny blyant, men ikke kunne få det fordi de allerede hadde fått én dette halvåret. Kommuneøkonomien var altsåFortsett å lese «God råd mens underskuddet øker»
Taggarkiv: skolekutt
Hvorfor gir de henne ikke penger?
Det er fint med 2,8 milliarder til brannslokking, og jeg registrerer at 115 millioner av dette skal gå til forebygging i skolen. Men jeg registrerer også at det som per nå ligger inne av kuttforslag i kommunene, langt overgår skolemillionene som Regjeringa brisker seg med.
Stykkpris i lærerutdanninga
Store organisasjoner er ikke så sjelden dysfunksjonelle, og da særlig dem som blir styrt etter stykkpris på tross av at kjernevirksomheten er vanskelig å telle.
Hvorfor er ikke venstresidas skolepolitikk utjevnende?
Venstresidas skolepolitikk når det kommer til lesing og skriving har til nå vært tafatt. Hvis skolen skal motvirke sosiale forskjeller, må skolen bli mer motkulturell, altså mer skolsk. Jo mer en detroniserer læreren i rommet, jo mindre skolsk blir det.
Mye var verre før, men kanskje ikke å være ungdom
Nå sitter enhver på orkesterplass til sitt eget utenforskap. Selv de som har venner stirrer seg blinde på det som angivelig foregår i feeden og konkluderer med at de ikke har venner. Forhåpentligvis har de det gjelder, om ikke annet, voksne rundt seg som kan fortelle dem at de omdømmekampanjene de slår hverandre i huet med er nettopp det. Dikt og forbannet løgn.
Digilo-digif.sålei
Om skolepolitikere, -byråkrater og -eiere hadde pustet litt mer med magen de siste ti åra, kanskje også lyttet litt mer, kunne vi kanskje ha unngått den brottsjøen av motstand som kommer til uttrykk i det jeg liker å kalle foreldreaksjonen mot skjermbruk.
2019 var toppåret for søkere til lærerutdanning
Pengene til økt lønn i 2020 og tre års avlyste eksamener lå jo fortsatt der, på skoleeiernes konti. Og det rare er, at selv om mange skolepolitikere og -byråkrater sikkert forteller seg selv at det er meningsfullt å legge til rette for en god skole for alle, så pløyde de altså ikke de pengene tilbake til skolene. Nei, de satte dem på fond. De kapitaliserte på pandemien. Det tenker jeg på.
Jeg brant ut
I skolen treffer vi også de som strever, har tunge diagnoser, blir mishandlet eller neglisjert. Det utrolige er jo at en del av dem som helt åpenbart trenger helsehjelp, ikke en gang kommer i posisjon til å bli møtt av helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten kan holde seg med køordninger og kriterier for opp- eller inntak, mens skolen ikke kan riste av seg en eneste en. Ikke at det siste er et mål, men et paradoks kan det være. Så du, står du i vold eller annet uholdbart på jobb, nevn det i det minste for fastlegen. Den dagen det kanskje smeller, er det greit at journalen din er sånn noenlunde oppdatert.
Tallet er 32
Det går selvfølgelig ikke opp, ikke noe av dette. Verken at timetallet går ned, klassestørrelsen opp eller at elevene skal vurderes opp og ned av stolper til lenge etter at de har bedt om nåde. Hadde elever visst at en sånn protokoll hadde vært et alternativ, hadde de bedt om den, de også. Tallet er 32, men både elever og lærere kneler før vi er der. Først skal de beordres til eksamen og sensur. Våren blir kanskje bra. Høsten muligens verre.
Forskjeller i menneskebransjen
Jeg bor i en kommune som skårer lavt på den der indeksen som heter levekår. Du veit, den som måler hvor mange sosialklienter, hvor lav eller høy lønn, hvor mange resepter, kanskje tar de også med pensjonister når de teller og måler. Den der. Som det forresten kan se ut til at SSB ikke harFortsett å lese «Forskjeller i menneskebransjen»
Gammal sur lektor 