Ti rektorer fra Oslo etterlyser i Aftenposten 21. mai en eksamen som er «pedagogisk forankret, rettferdig eller fremtidsrettet». Det kan virke tilforlatelig, men det er litt uklart hva rektorene egentlig er ute etter at eksamen skal være.
De skriftlige eksamenene etter videregående opplæring gir elever anledning til å vise fram den kompetansen de har opparbeidet seg i et skriftlig fag. De fleste skriftlige eksamensoppgavene er lagd sånn at oppgavene kommer med egne tekstvedlegg som elever skal vise forståelse av og sette i en faglig sammenheng. Eksamensoppgaver krever ikke at elever skal bruke andre kilder enn de får gjennom oppgavene. For å få til å svare, trenger elevene i hovedsak sin egen lese-, skrive- og fagkompetanse.
Dette er ikke noe nytt. Eksamensoppgavene har i årevis sett ut som de gjør nå. Det som var en stor endring, var at det fra læreplanen som kom i 2006, ble tillatt å bruke enkelte hjelpemidler, som læreboka og egne notater. Matematikk har vært et unntak. Der har en av delene av eksamen vært uten hjelpemidler.
Vi som har jobbet med sensur av skriftlig eksamen, her snakker jeg på vegne av norskfaget, veit at hjelpemidler ikke nødvendigvis er til hjelp på eksamen. Oppgavene skal løses på fem timer, og kan eleven for lite fra før og soser seg for mye inn i hjelpemidlene, blir ofte resultatet dårligere enn om eleven hadde stolt på sin egen paratkompetanse.
Et unntak er kanskje lese- og skrivestøtteverktøy for dem som har rett til slike, men også der kan en se at det er elevene med flest ressurser fra før som også nyttiggjør seg av hjelpemidlene på best måte. Matteuseffekten er som kjent sterk i skolen.
Men okei, siden 2006 har tilgangen til hjelpemidler økt, og etter hvert har også flere nettbaserte hjelpemidler blitt tilgjengelige. Dette henger sammen med at opplæringa er blitt langt mer hjelpemiddelfiksert. Det er som om vi som samfunn ikke lenger har tiltro til verdien av å ha sin egen kunnskap og kompetanse.
Det er også på kollisjonskurs med læreplanen, som for eksempel sier at det er elevens egen skrivekompetanse som skal uttrykkes, og at dette blant annet handler om at eleven selv skal beherske både rettskriving og oppbygging i tekstene de skriver.
Argumentet om at elever skal forberedes på arbeidslivet har nok vært et mantra her, og det skinner også gjennom i Oslo-rektorenes innlegg. Hva betyr egentlig det at skolen skal forberede til arbeidslivet? Vi som har jobbet som lærere i videregående veit jo hvor få av elevene som går der som veit hva de skal bli når de blir enda større. Hvordan skal så skolen kunne forberede en elev som kanskje skal bli sykepleier, elektriker eller førskolelærer på den jobben de skal gjøre?
Når hverken skolen eller eleven helt veit hva de skal bli, for ikke å snakke om hvilke hjelpemidler de eventuelt skal bruke i sitt arbeidsliv, som kanskje er 5-10 år fram i tid, kan det være en farbar vei å tilby dem lese-, skrive- og fagkompetanse, eller kanskje kritisk tenkning? Hvilken arbeidsgiver av i dag vil si at det er teit?
Kanskje bør rektorene stole på at elevene deres faktisk kan en del. De aller fleste trenger ikke digitale hjelpemidler for å vise hva de har lært mens de gikk på skolen. Og det kan jo ikke være sånn at fordi skolene ikke har prioritert å tilby lærebøker til elevene sine, så må et helt nødvendig grep med å innføre sikker nettleser på eksamen settes på pause?
Tidligere denne uka vedtok et enstemmig storting at regjeringen også skal sørge for at disse sikre nettleserne blir tilgjengelige på alle skoler, slik at alle vurderingssituasjoner kan bli skjermet fra for eksempel kunstig intelligens. Det er på høy tid. Det er nemlig ikke slik at det er et fåtall som såkalt jukser med dette. Det er slik at et flertall er blitt innbilt at det handler om læring å drive med dette.
Kognitiv avlastning kan være rasjonelt å drive med i arbeidslivet, av arbeidstakere som kan den arbeidsoppgaven de setter bort, for å bruke tankekraften sin på noe enda vanskeligere, men for en elev som ennå ikke har lært seg svaret på den enkle oppgaven, er kognitiv avlastning et selvskudd.
Læring handler ikke om effektivisering. Da er det lite fremtidsrettet av rektorer å ville ha Utdanningsdirektoratet til å sette på bremsen i en sak som er en nobrainer.
Gammal sur lektor 