Du må kunne, også mer enn du kan

(overskrift fritt etter Guttorm Fløistad)

– Du kommer ikke unna.

Replikken var min. Jeg veiledet en lektorstudent som syntes det hadde vært pyton å undervise i et vanskelig tilgjengelig emne. Det var noe med å kjenne på hvor guffent det kan være å få spørsmål en ikke kan svaret på.

Vi snakket om at det er flere måter å jobbe med den slags stoff på. Vi trenger ikke å kjøre lærerstyrt presentasjon, som kanskje gjør at en står særlig laglig til for hogg. Det går an å pusse elevene løs på stoffet selv (utforske kaller vi det nå) og la dem notere funn i egne arbeidsoppgaver. For eksempel. Men. Du kommer ikke unna. Elevene slutter ikke å spørre av den grunn.

Det er ikke krise å si til elever at dette veit jeg ikke svaret på, så det skal jeg sjekke opp til neste gang, men om det du gjentatte ganger ikke kan svaret på, tilhører kjernestoff i faget, kan både de og du selv etter hvert oppleve at du blir litt lettvekter. Det er blant annet derfor vi har forberedelsestid bygd inn i årsverket.

Poenget? Uansett hvordan en vrir og vrenger på læreplaner, så er det noe som heter kunnskap. En hel masse verb i disse planene bekrefter også det. «Gjøre rede for» og «Forklare» ditt og datt handler gjerne om kunnskap.

Jadda, informasjonen finnes på internett også, og hensiktsmessige søkestrategier er ikke uten betydning. Likevel er det ganske forstyrrende når det ikke er noe som helst som sitter såpass i knollen at en noen ganger bare kan sette i gang å bruke kunnskapen uten å måtte klø seg i huet og gugle og ta en sjans og en snarvei.

En snarvei som fort blir en omvei fordi algoritmene ikke er innstilt på norske læreplaner. For ikke å snakke om hvor tynt an vi ligger hvis strømmen går eller noe annet ryker.

Noen ganger er det rett og slett å foretrekke at man kan det man driver med. Elev som lærer.

Derfor lurer jeg noen ganger på om det hender at vi kaster kunnskap ut med kompetansebegrepet. Jeg veit at det er nevnt at en skal tilegne seg kunnskap og at det skal anvendes, og jeg er helt enig i at det er gangen i det, men når det heter kompetansebegrep og -mål og helst læring, så lurer jeg altså litt på om vi kan komme til å ta litt lett på det.

Jeg var kanskje en rar unge, men jeg likte at lærerne mine var kunnskapsrike. Jeg vil faktisk påstå at jeg lærte en hel del av dem. Ja, av dem.

Sånt skal man jo ikke si, for da jeg lærte å bli lærer, noe jeg skulle gjøre på PPU, der de tutet oss fulle med at læreren ikke kan lære elevene noenting. Da strittet det i meg, og det nettopp fordi jeg selv har vært en elev som har lært mye av lærere.

Også derfor mener jeg at det er ganske skummelt hvis vi går dit folk bestemmer seg for at kunnskap er oppskrytt fordi det står på nettet et sted.

Hvis vi forfølger den tanken, om at du liksom ikke må kunne noe, hva må læreren kunne? Designe litt moro i klasserommet mens vi venter på at elevene fullfører? Jeg veit ikke. En del kan tyde på at småskolen er blitt for langdryg, stillesittende og lite praktisk, men i andre enden av mitt skoleslag står akademia og klager fordi elevene ikke er tilstrekkelig studieforberedt.

Hva mener de med det? Jo. Studentene har for svak faglig bagasje.

Hvordan ser det ut til at vi skal løse sånt noe? I lang tid har det vært stille i skolepolitikken når det kommer til videregående opplæring, og kanskje særlig studieforberedende. Såkalt onde tunger ansatt i grunnskolen sier da at det skal vi i videregående være glade for. Det er visst ikke noe kult å havne i skolepolitikeres søkelys.

Da Fullføringsreformen kom, skjønte jeg endelig hva de mente. For hva kunne skolepolitikerne by på når de skulle borti studieforberedende? Jo, å foreslå kutt i fellesfagtimer, altså noe av kunnskapen som skal til for å oppfylle blant annet formålsparagrafen, som vil si siste rest av felles referanserammer. Pluss bestemme at elevene skal ha rett til å fullføre. Fordi politikerne ikke samtidig bevilger penger til å oppgradere standarden på tilbudet, altså legge mer til rette for fullføring enn å si ordet fullføring, vil det bety å senke kravene.

Men hvis vi går nærmere inn i hva akademia synes studentene mangler, er det blant annet lese- og skrivekompetanse og evne til å jobbe selvstendig. Det å senke kravene ytterligere, vil kanskje i sin tur føre til at politikerne må vedta rett til høyere utdanning.

Kanskje heller foretrekke at du ikke kommer helt unna kunnskap.