Hvorfor gir de henne ikke penger?

Det var den store satsinga på mer praktisk skole. Jeg tror ikke på den.

Jeg kan ikke telle hvor mye greier jeg var med på, fra blokkfløyter til skoleturer, sløyd, lytte til fuglelyder i skauen, metallsløyd og førstehjelp, drama, makramé og faglærte folk som lærte meg å sy og lage mat.

Den gangen jeg gikk på en mer praktisk skole, hadde o store staten lagd lister over utstyr som alle skoler skulle ha, nettopp for å drive praktisk skole. Og ikke nok med det. Hampen, synålene, planken og gulrøttene ble finansiert.

Den gangen hadde Norgenasjonen utenlandsgjeld. Nå skylder vi ikke ei krone, men har ikke lenger råd til å finansiere en såpass praktisk skole som vi hadde da vi hadde utenlandsgjeld.

Regjeringa som akkurat har oppdaget at de må bekjempe kriminalitet med 2,8 milliarder i friske midler, har avspist en ellers oppegående Kunnskapsminister med i underkant av 130 millioner. Selv sier de 220 millioner, men deres eget regnestykke går ikke opp.

Har ikke Kunnskapsministeren klart å formidle til stats- og finansminister at det er mye bra bekjempelse, eller kall det gjerne forebygging, i skole, eller har de to der bare usedvanlig tungt for det?

Og hvordan går egentlig dialogen med kommunalministeren, som er den som sitter på pengesekken til skolepolitikken? Skolestatsrådens budsjett dekker som kjent bare det statlige byråkratiet og en og annen profilsak.

Det er fint med 2,8 milliarder til brannslokking, og jeg registrerer at 115 millioner av dette skal gå til forebygging i skolen. Men jeg registrerer også at det som per nå ligger inne av kuttforslag i kommunene, langt overgår de skolemillionene som Regjeringa brisker seg med.

For lærere og elever som ser ungdomskriminelle ta seg til rette i klasserom og korridorer, framstår det nok underlig at vi i hovedsak skal vente med å sette inn støtet til de folka skal bekjempes på andre arenaer. Kunne vi for én gangs skyld snudd regnestykket og sagt at i år legger vi breisida til og bruker så mye penger på skole at vi kommer til å forebygge både kriminalitet og for mye trygd og dårlig helse og hva veit jeg?

Jeg er skuffa over at de som bestemmer mer enn Kunnskapsministeren ikke skjønner at hun er mer enn en gallionsfigur. De kjører henne fram retorisk, fordi de har skjønt at hun virker, også i mediene, men hvorfor gir de henne ikke mer penger?

Mens jeg spikket på dette innlegget som skulle sette ord på skuffelsen etter den stortingsmeldinga om den mer praktiske skolen, kom Statsbudsjettet.

Mens kommentatorene gnåler over oljepengebruk og inflasjon og det blir ikke lavere renter av dette. Mens andre bagatelliserer og sier at vi bruker mer penger på skole her i detta landet enn alle andre steder. Veit alle som har vært lenger på en skole enn powerpointen til rektor, at veldig mye av de pengene til skole ikke kommer fram.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan min egen fylkesadministrasjon har holdt på. Og det er nok av sluk. Nå er det for eksempel blitt sabla trendy å kjøpe egne samtaleroboter på hvert nes. Heller det enn bøker og tastaturer og sånt det faktisk står om i læreplanen.

Men altså, allerede før Statsbudsjettet kom, begynte det å regne nyheter om kommuner og fylker som skal kutte i skoletilbud. Det går særlig i dyre (les: praktiske og kreative) linjer på videregående og laget rundt eleven i grunnskolen. I tillegg til den obligatoriske øvelsen: slå sammen grupper og press flere elever inn i rommet. Og sett allerede demotiverte elever på buss for å komme seg til et skoletilbud et annet sted.

Regjeringa toer sine hender bak tiltak som barnefamiliene liker, som billigere barnehage og gratis kjernetid på SFO – mens kommunalsjefene klør seg i huet fordi statens menn ikke øker rammetilskuddet tilstrekkelig til å få det til. Det betyr fort at disse tiltakene også må finansieres av å kutte i bemanninga.

Jeg lurer på om Støre og Vedum nå satser på at dette skal ramme Høyre-ordførerne. Det ble jo en del av dem etter forrige valg. Nå er det de som må kutte i kommunene. Det er i så fall et høyt spill. Det paradoksale med årets forslag til Statsbudsjett er jo at det både har en distriktsprofil og legger opp til et distriktsopprør større enn det som førte Vedum inn i Finansdepartementet.

Og igjen tror jeg det er sånn at folk flest ikke er så dumme som politikere (som sier de er som folk flest) tror at folk flest er. Folk flest ser at den stortingsmeldinga om mer praktisk skole er glasur. Og de ser en manglende vilje til å sørge for at alle pengene som skal komme skole til del, faktisk kommer fram dit elevene er.

Helt fram til elevene som trenger en skolelos for å tørre eller orke. Til dem som trenger å puste lettere på ei linje på videregående som faktisk er kreativ eller praktisk. Til dem som er fanget i rom med dårlig luft, utagering eller for liten plass.

Hver eneste elev har hver bidige dag mindre eller større utfordringer som på sikt kan koste samfunnet dyrt. Det hadde vært fett om Kunnskapsministeren fikk lov til å gjøre noe med det.