En lunken bønn ved et skoleministerskifte

Kjære deg. Ikke kom trekkende med at mer kompetente lærere er svaret på det som måtte være av trøbbel i skolen. Det vekker ikke tillit. Vi blir bare sure av det. Selvfølgelig skal man oppdatere seg, også når man jobber med kunnskap.

Det kan også øke den faglige tryggheten, men hallo. Jeg har flaut mange studiepoeng. Ikke si at flere av dem er løsninga på det jeg synes er vanskelig i klasserommet. Det har som oftest med komboen klassestørrelse (blant annet fordi det jukses med lærernormen) og urimelige krav å gjøre. Si det.

Og dessuten, legg nå til rette for faglig oppdatering, da. Gjør det enklere å komme seg på kurs og studier. Sabbatsår, om nødvendig, takk.

Det holder ikke å trekke tilbake avskilting og firerkrav. Snakk som om du har tillit til og respekt for det vi driver med. Eller, ikke som om, men snakk ut fra at du faktisk har tillit og respekt, og gå for all del i direkte dialog med oss i stedet for utelukkende å snakke med byråkratene som styrer med oss. Og jeg snakker ikke om flere skolebesøk. Jeg snakker om dialog, når det gjelder.

Jeg snakker også om at når det bevilges midler til skoleutvikling nedenfra, så ikke gi pengene til skoleeiere som gir dem videre til seg selv og akademia. Nedenfra er oss som er sammen med elevene. Frikjøp ti lærere i ti prosent hver til utviklingsarbeid – og du får mye mer for pengene enn om du kjøper deg en byråkrat til.

Og hvis du på liv og død skal ta deg råd til enda en byråkrat, så kjøp en som har mer vett på digitalisering enn at det er moderne.

Apropos byråkrati. Du må skjære gjennom når det kommer til hvordan vi skal sluttvurdere den fagfornya læreplanen. Her har Utdanningsdirektoratet fått rå grunnen aleine for lenge, og resultatet er forslag til eksamensordninger med potensiale til å spenne bein på blant annet den dybdelæringa vi skal drive med. Jeg trodde vi var enige om at det var et poeng at eksempelvis elevene på studieforberedende skulle bli studieforberedt. Da må dere ikke ta fra dem fagartikkelen på skriftlig eksamen.

Ikke bli med på å si at det ikke gjør noe at eksamen er annerledes enn opplæringa. Det gjør noe. Eksamen skal på vitnemålet til elevene, og akkurat det er mer avgjørende enn en nasjonal prøve underveis.

Det betyr at vi i opplæringa også må forberede elever på eksamen, ellers gjør vi ikke jobben vår. La oss forberede til eksamen og studier samtidig. Det er både rasjonelt og minner meg forresten om en annen sak på bordet ditt som også handler om at elevene må bli mer studieforberedt, og da tenker jeg på Fullføringsreformen, så her kan du kombinere litt. Fagartikkelen, takk.

Og forresten, du. Det at direktoratet får rå grunnen aleine er egentlig bare et symptom, på at departementet har en svak minister. Jeg regner med at du er av et annet kaliber.

Det er noe mer til den der Fullføringsreformen. Det er mye bra der, men tannløst så lenge det ikke ses sammen med skoleøkonomien, så du må ta deg en prat med kommunalministeren, du veit, han som var styreleder i KS for et kvarter siden.

Kan du også tråkke på ei lita brems når det gjelder enkelte deler av det reformforslaget? Dette er en gjentakelse, men det får være: den delen av Fullføringsreformen som vil kverke fellesfagtimer, som om vi skulle trenge mer individualisme nå, gjør det vanskeligere for oss som jobber i skolen å følge skolens formålsparagraf. Jeg mener at det er ganske alvorlig at skoledepartementet på ramme alvor har satt i gang noe sånt.

Lurer du på hva jeg mener, så les læreplanens overordna del. Lurer du fortsatt, kan jeg nevne bestillinga om tverrfaglighet. Hvordan skal vi være tverrfaglige hvis samtlige elever skal makse antall timer de velger selv?

Når vi først er i videregående. Fraværsgrensa. Fin den, men hva skal vi med legene? Hvis foresatte er så dust at de skriver falske sykmeldinger til skolen, er det et problem ingen lege kan løse. Så altså, ha for all del en grense for fraværet, for det var et svare strev da vi måtte løpe etter de elevene som lot som de var privatister og bidro negativt til moralen til elevene som kom hver dag.

Men la fastlegene i fred. Hvis foresatte var til å stole på da jeg gikk på videregående, må vi kunne stole på dem i dag også. Det var som kjent ikke bedre før.

Det er mye mer, men jeg er ikke den eneste formanende stemmen i den kakofonien du nå beveger deg inn i, så jeg lar resten ligge, foreløpig.

La det skje.