
Jeg kan forstå at kommunene er på krigsstien. De har vært underfinansiert i årevis. De har også ansvar for noen av velferdsstatens dyreste tjenester. Men de er på feil krigssti, for den styrer rett mot lærerne, noe som betyr at det blir et angrep på barn og unge. Det er med andre ord feil motstander.
Det er særlig to framstøt som er kommet den siste tida som tyder på at det er skolen som skal finansiere eldrebølgen. Det ene er forslaget om å skrote lærernormen og det andre er kravet om at lærerne inngår en mer fleksibel arbeidstidsavtale.
Rekk opp hånda de som synes det er en god idé at elever trenger færre lærere rundt seg mens de er på skolen, og at de lærerne som er der skal undervise enda flere timer enn de nå gjør. De med hånda oppe avslører sin uvitenhet om hverdagen i skolen og hva opplæring handler om.
Hvorfor ble det nå denne krigsstien kommunene valgte seg? Jeg veit jo ikke hva som foregår i knollene på ledere og rådgivere i KS, eller hos skoleeierne som har lagt press på dem, så jeg kan bare spekulere. Og det gjør jeg.
Det mest åpenbare svaret må være at noen særlig forståelse av skole kan de ikke ha. Det er jo ikke akkurat sånn at lærerorganisasjonene har vært utydelige på at det mange steder er for krevende arbeidsvilkår i skolen i dag, for elever og lærere. Løsninga på det er ikke å gjøre det mer krevende.
Hvorfor ble det likevel ble disse framstøtene på denne krigsstien, som sto igjen etter det siste idémyldringsseminaret i KS? Jo, eldrebølgen. Det er kommunene som langt på vei skal finansiere eldrebølgen. Det er statens ansvar, men det er nå så. Og i stedet for å sende ballen tilbake til staten, idémyldres det så slapt at løsninga ble å ta skole.
Det er allerede ganske høyt frafall. Sånt blir det færre skattebetalere av. Vi kan også lese statistikk på flere områder, som barnevern og kriminalitet, som tyder på at skolen som førstelinjetjeneste eller beredskapsaktør ikke virker.
Men det må da kunne gå an å få det til å virke enda litt dårligere?
Vi er glade i lokaldemokratiet i Norge, men på ett eller annet tidspunkt, og det er forresten nå, må regjering og sentrale myndigheter bli ferdig med å vaske hendene sine og ta ansvaret sitt. Det er ikke sandpåstrøing vi trenger.
Vi trenger å ta eldrebølgen på alvor. Det vil si at også kommunal-, finans- og kunnskapsminister forstår at det ikke blir flere skattebetalere av en dårligere skole. Å gå løs på lærernormen, som vil si færre voksne som kan drive opplæring i klasserommet, gjør ikke skolen bedre. Skolen blir også dårligere av at lærerne som er i rommet ikke får tid til å drive ordentlig opplæring. Vi må erkjenne at det ikke blir flere skattebetalere av den oppvoksende slekt om det eneste vi styrker i skolen er dens evne til å være et oppbevaringssted.
Så hva gjør vi med at kommunene har valgt feil motstander og løsning på eldrebølgen?
Jeg har aldri vært spesielt glad i lærernormen. For det første gjelder den ikke i videregående skole. For det andre er den så diffus at den tilslører altfor store klasser i grunnskolen, særlig i kommuner som ikke har råd til den. Hvis vi skal skrote lærernormen, er det fordi vi endelig setter tak på klassestørrelser igjen.
Ikke har jeg vært spesielt glad i arbeidstidsavtalen, heller. Det er nok fordi jeg er norsklærer. Altfor ofte har det vært for byrdefullt å undervise i én læreplan og samtidig ha ansvar for å sette standpunktkarakterer i tre ulike fag. For den jobben har jeg fått forsvinnende lite ekstra tid sammenliknet med alle dem som har hatt ansvar for å sette én karakter per læreplan.
Men selv jeg skjønner jo at den slags krybbebiting er en tapt sak. For ikke å snakke om at jeg skjønner at det å gå inn i forhandlinger om den avtalen, uten at det er et nullsumspill, vil ingen lærere komme særlig levende fra.
Så altså, lærerne bør egentlig stille seg opp i enden av krigsstien og ønske begge framstøt velkommen, og da stille tydelige krav. Vi gir slipp på lærernormen når arbeidsgiver setter tak på klassestørrelse. Og vi er villige til å forhandle om arbeidstida når det er enighet om at det ikke ligger færre penger eller timer i potten enn i det gjør i dag.
Ikke kom å si at jeg ikke er løsningsorientert.