
Videregående skole innebærer, i tillegg til mye annet, siste krampetrekning av samfunnets sosialiseringsprosjekt før elever blir lærlinger og studenter – eller ikke. Det fraværsreglementet vi har hatt de siste åra, med unntak av pandemiperioden, ble innført etter en erkjennelse av at praksisen før dette hadde vært for slapp og ført til at færre elever fikk fullført og bestått.
Så er jeg blant dem som kan mene at det er noe litt vel rigid ikke å akseptere foreldremeldt sykefravær før eleven blir 18, men la fastlegene få mer å gjøre i stedet. Det kunne vi ha sluttet med. Vi kunne også vurdert om de over 18 skulle få en liknende anledning som i arbeidslivet: et gitt antall egenmeldingsdager før fastlegen må inn i bildet (men ikke før det har gått et par måneder, som i arbeidslivet).
I stedet har vi ramlet inn i en svarthvit diskusjon som ikke tar høyde for at de aller fleste elever trenger å være på skolen for å få lært det de skal. Og gjennom pandemien har det fraværsreglementet vi fortsatt har, stadig blitt slått av. Resultatet av det er at fraværet i videregående er gått til himmels. Noe av grunnen til det er at avbryteren er brukt etter hensikten, nemlig å gi elevene en lav terskel til fravær, så de ikke skulle smitte hverandre med korona.
Men den lave terskelen innebærer også så lite tilstedeværelse av elevene at vi til og med lar være å føre korona/symptomrelatert fravær på vitnemålet. Det skal vi til alt overmål fortsette med ut året, noe som også gjelder i grunnskolen.
Akkurat nå driver vi og endrer mentalitet. Vi skal venne oss til ikke å gå i karantene for hver minste ting, kanskje snufse litt på jobb igjen, blåse i korona og få sykefraværet ned og produktiviteten opp. Det blir stadig mer mas på regjeringen om å lette tiltaksbyrden ytterligere, så det kan se ut til at den jevne nordboer er klar for endring.
Jeg vil også mase litt.
Hvordan har regjeringen tenkt til å signalisere til landets elever at tiltaksbyrden er lettet?
Retorisk spørsmål, selvfølgelig, men jeg trenger likevel et svar, for denne våren blir tøff. Allerede pandemislappe elever bør ikke fortsette å ha denne lave terskelen til fravær. Selv om det skulle føre til at de ikke slutter.
Det er absurd at en elev fra nå av, mens vi andre skal teste oss ut av ethvert fravær, kan sende en melding om at det klør litt i halsen i dag eller jeg har litt vondt i hodet etter den siste vaksinen eller jeg tror jeg har fått korona igjen, selv om jeg ikke er sikker på om jeg har symptomer, eller noe i den duren.
Det er meningsløst for meg som lærer å ta stilling til om noe av dette er 10% funnet på fordi det var kjedelig å stå opp i dag, men når enkelte elever allerede har hatt korona to ganger og fire luftveisinfeksjoner hittil i år, kan en jo lure litt. Jeg lurer i hvert fall på om ikke fraværet hadde gått ganske drastisk ned om vi i det minste førte det på vitnemålet.
Så denne er til deg, Tonje Brenna. Ja til handlekraft, men kan departementet ditt ha vært aldri så lite triggerhappy da dere i høst og for sikkerhets skyld droppet hele fraværsreglementet ut skoleåret?
Og: hva med å by på litt etterklokskap? Det kan gjøre jobben deres litt enklere også når det kommer til å stå imot presset mot eksamen. Jeg tør påstå at det er en sammenheng med at vi har krevd så lite tilstedeværelse av elevene de siste åra og det stadige presset mot eksamen.
I de stadige fortellingene om hvor forferdelig dette har vært for elevene, og ikke minst hvor lite undervisning de har fått, må det være lov å si at en god del av denne mangelen på undervisning rett og slett handler om fravær fra undervisning, noe av det også fint lite koronarelatert.
Hva med denne: yrkesfageleven som kommer annenhver dag, frisk som en fisk den dagen det er undervisning på skolen, symptomer den dagen det er praksis? Sjakk. Eller eleven som kommer med denne: Jeg forsov meg i dag fordi jeg hadde symptomer i går? Sjakk matt.
Denne krana er det på tide at vi får skrudd av.
Kanskje noen nå sier at jeg må jo tro på elevene. Jeg har knapt tid til annet, men som vanlig uthules litt for liberale ordninger av de få, som smitter noen flere, og det er nok til at ordningen må fikses på. Nå er vi der. Departementet burde få til bedre, men om dere ikke får til bedre enn dette, så be skolene føre fraværet på vitnemålet.
Jeg kunne også ha nevnt alt byråkratiet og dobbeltarbeidet som dette fraværet fører til, som vi skal ha overtidsbetaling for, men det skal jeg holde for meg selv.