Det må finnes noe mye bedre enn skole

(Motivet på bildet er «The Ball» av Ilya Kabakov, Kistefos skulpturpark)

Som lærer handler årsverket om å gjøre elever klare til samfunnsdeltakelse. Det er både meningsfullt og problematisk.  Videregående skole er siste post før studier, jobb eller lediggang. Det gjør at eventuelle problemer ikke kan skjules lenger. Eller?

Elever møter ofte oppstart i videregående med håp. Det er trist når det slokner hos dem som oppdager at mandatet er vel så trangt hos oss som det alltid har vært.

En av de viktigste indikatorene skoleledere og skoler blir målt etter, er andelen elever som fullfører og består. Å fullføre vil si å ha gått på skolen fra start til slutt. Å bestå vil si å vise et minimum av kompetanse til slutt. Derfor blir det ofte diskusjon om det er mest hensiktsmessig å vurdere kompetansen til en elev som ikke har vist kompetanse til karakteren 1 eller 2.

Den diskusjonen krever egentlig svar på spørsmålet om hvorfor samfunnet ikke tilbyr folk noe annet enn skole når de allerede har gått i ti år uten å tilegne seg den kompetansen som trengs for å gå på videregående.

Ved jevne mellomrom blir skolen kritisert av folk som jobber i høyere utdanning, fordi vi ikke har klart å forberede elever til det å være student. Det kan skyldes at vi nå sender en større andel til høyere utdanning enn før. Det handler også om at vi ikke har rammer eller læreplaner, eller målstyringsindikatorer for den del, som betoner studieforberedelsene i tilstrekkelig grad.

Det igjen handler om at skolen må sluke lite skolske aktiviteter. Enten fordi «dette må skolen ta seg av» eller fordi vi er redde for ikke å være spennende eller relevante nok, igjen fordi noen, for eksempel kunden, kan få seg til å tro at vi skal eller kan konkurrere med populærkultur.

Jeg ønsker utvikling velkommen, men i klasserommet opplever jeg stadig at teknologi også røver tid og konsentrasjon. Mange husker læreren i gamle dager som knotet med overhead eller videospiller. I dag har mange mer peiling, men ofte er det enda mer som skal til, blant annet fordi verktøy skal funke samtidig og være synkronisert, også hos de elevene som ikke veit hvilken versjon eller portal de skal benytte seg av. Det er ofte de samme elevene som har smal lese- og skrivekompetanse.

Når vi godt veit at disse elevene ofte er de som i minst grad klarer å regulere egen pc-atferd, er vi ved en kjerne. De elevene som trenger skolen mest, er dem vi oftest svikter når vi blindt prioriterer verktøy og teknologi, eller populærkultur, framfor kunnskap og ferdigheter.

Eplekjekke akademikere kan sitte godt forankret til en karriere og blåse av bekymringer for hva elever kan og ikke kan, fordi de husker at de selv kjedet seg på skolen og det gikk jo bra likevel. De glemmer at de sannsynligvis tilhørte den elevgruppa som uavhengig av metodikk og kvalitet, lærer og klarer seg uansett. De skolske med andre ord. Underytende, javel, men skolske.

Å mase om teoritung undervisning på yrkesfag blir også et sidespor i så måte. Læreplanene er allerede yrkesretta, og vi må slutte å late som at folk som skal ut i yrkeslivet ikke skal lese og skrive en hel del.

Skal du krangle med en kunde, er det lurt å kjenne til den formelle utgaven av språket, og skal du rapportere til kolleger ved avsluttet vakt, er det en klar fordel å mestre presis kommunikasjon. Det lønner seg også med matte og naturfag, og de som mener dette blir for teoritungt, kan ta en titt på læreplanene. Du vil at frisøren din skal kunne noe om kjemiske forbindelser.

I tillegg til at vi juger når vi underkommuniserer viktigheten av dette, undervurderer vi både elevene og det yrket de forbereder seg til. Det er også en form for elitisme.

Når det nå er sagt, trenger vi svaret på hvorfor samfunnet ikke tilbyr folk noe annet enn skole når de allerede har gått i ti år uten å tilegne seg den kompetansen som trengs? En del tror jeg handler om hvorfor vi er så nådeløst opptatt av fullført og bestått når en del av elevene trenger en god og lang pause.

Ikke pause fra samfunnet eller noe vettugt å gjøre, men pause fra skole. Mange av dem kommer til å klare seg helt fint, og sannsynligvis bedre om de kan få slippe skoleriet en stund. De trenger å se noe annet enn vegger som minner om plaging eller manglende mestring.

De trenger rett å slett å komme seg etter ti år i ei kvern som bare har maktet å male dem ned. Hvis vi mener noe med arbeidslinja eller at alle skal med, er vi nødt til å tilby denne gruppa noe mye bedre enn skole.