Droppe eksamen?

På tross av at elever har ulike forutsetninger og får ulike tilbud landet over, skal de sluttvurderes. Det å ta bort eksamen for å dekke over akkurat det, har jeg ikke tro på. Det har nok heller ikke avgangselevene mine fra 2019 eller årene før, som i så fall skal konkurrere med stadig flere vitnemål på steroider. Tro har jeg heller ikke på å ta bort eksamen i et normalår. I hvert fall ikke før vi har rigget til et godt alternativ som kan sikre at elever landet over får rimelig enhetlige rammer for undervisning og vurdering. Når det er sagt, håper jeg virkelig at vi kommer dit, også fordi elever som nå blir utsatt for en læreplan der de blant annet skal utforske, reflektere og tenke kritisk, fortjener en grundig (ny)fundert sluttvurdering.

Dette innlegget ble publisert da et samlet rektorkorps fra Oslos videregående skoler skrev brev om at de ikke ønsker eksamen for sine elever i 2021, men det er stadig aktuelt, og det hver gang det blir tatt til orde for å droppe sentralgitt sluttvurdering. Det kan være verdt å merke seg at noen av stemmene i år, stemmer for å skrote eksamen hvert år.

I VG 22. november forklarte rektor Camilla Hauren Leirvik på Elvebakken videregående skole bakgrunnen slik: «En klassisk skriftlig, nasjonal eksamen vil slå uheldig ut for elever som bor i områder hvor det har vært mye hjemmeskole på grunn av corona, eksempelvis i Oslo og Bergen. Eksamenskarakterene betyr mye for elevene når de skal søke seg til høyere utdanning, derfor må ordningen være lik og rettferdig for alle. Med corona blir en sentralt gitt eksamen urettferdig».

Noen ganger blir jeg forundret over hvor lett vi problematiserer eksamen og ikke standpunktvurderingene når vi er redde for konsekvensene av at elever ikke har fått det samme tilbudet landet over. Det forundrer meg også at vi ikke til enhver tid, også i et normalår, problematiserer det at avgangselever ikke har fått et likeverdig tilbud før de blir sluttvurdert.

Så vidt jeg vet er Elvebakken videregående skole en av de mer attraktive skolene å gå på i Oslo. Det betyr kanskje at elevene der stort sett har gode læringsmiljø og kvalifiserte lærere. Dette kjennetegner mange av Oslos og landets videregående skoler, men langt fra alle.

Det er ganske mange elever landet over som også i et normalår skal ut i konkurranse med elever som har fått opplæring under helt andre vilkår enn dem selv. Her tenker jeg blant annet på elever i fylker som bruker vesentlig mindre per elev på videregående opplæring. Eller hva med dem som kanskje bor såpass utenfor allfarvei at det ikke er så mange lærere som vil bosette seg der, og som i tillegg har hatt opptil flere ukvalifiserte vikarer de tre siste årene?

Vi kan også snakke om betingelsene til elever som får sin opplæring i grupper med 31 andre, hvorav halvparten er så umotiverte at de saboterer undervisningen. Eller kronisk syke elever. Eller dem som ikke legger press på lærerne sine for å få bedre karakterer, eller ikke har foreldre som gjør det. Lista er ikke fullstendig. Likevel skal disse og andre, gjennom både eksamens- og ikke minst standpunktkarakterer, før konkurransen om studieplassene starter.

Sverige blir stadig trukket fram som garantist for at det å droppe eksamen er en god idé. For å blir med på det, må man lukke øynene for at Sverige ikke lenger holder seg med enhetsskole. En skal også huske at de har Skolinspektionen, som i stedet kontrollerer lærernes karakterer, i tillegg til at de har en standardisert inntaksprøve til høyere utdanning.

På tross av at elever har ulike forutsetninger og får ulike tilbud landet over, skal de sluttvurderes. De aller fleste karakterene de får på vitnemålet er standpunktkarakterer. Jeg har ikke sett eksamenskritikerne ta opp hva som skal bli gjort med disse, så jeg antar at de mener at de kan settes som normalt, på tross av at elever altså har hatt ujevne betingelser. Skolene skal altså sette sine standpunktkarakterer i fred, også i 2021?

Jeg blir gjerne med på en diskusjon om å kutte karakterer som vurderingsform. Da kunne vi for eksempel ha gått over til en godkjenningsordning eller noe annet lurt og enhetlig som vi gjennom diskusjon og undersøkelser kom fram til. Det ville uansett frigjort dyrebar tid til opplæring, kanskje særlig på skoler der det allerede er store problemer knyttet til motivasjon, sykefravær og økomiske rammer.

Det å ta bort eksamen for å dekke over at koronaskolen ikke er bra nok, har jeg derimot ikke tro på. Det har nok heller ikke avgangselevene mine fra 2019 eller årene før, som i så fall skal konkurrere med stadig flere vitnemål på steroider. Som kjent føk snittet til værs i våres. Jeg har sett enkelte argumentere for at det må ha skyldtes at lockdown-skolen fungerte så bra. Kanskje derfor myndighetene helt siden den gang har vært livredde for å gjeninnføre akkurat den.

Tro har jeg heller ikke på å ta bort eksamen i et normalår. I hvert fall ikke før vi har rigget til et godt alternativ som kan sikre at elever landet over får rimelig enhetlige rammer for undervisning og vurdering. Når det er sagt, håper jeg virkelig at vi kommer dit, også fordi elever som nå blir utsatt for en læreplan der de blant annet skal utforske, reflektere og tenke kritisk, fortjener en grundig (ny)fundert sluttvurdering.

En tanke om “Droppe eksamen?

  1. Ja ?? igjen velformulert. Du viser at du i stor grad behersker kronikkformen ( ble redigert til krønikeboken – som jo kan sies å være sant om noen år) samt at du har et godt språk som flyter godt. Men altså, krønikeboken ????

    Gunn Hilde Sarre Johansen Kontaktlærer 2STA Horten videregående skole

    ________________________________

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s