Trafikklys i veien

Jeg skal skrive om noe jeg ikke har greie på, igjen.

Egentlig burde kanskje bare helsemyndigheter mene noe om manglende smittevern i skolen.

Jeg kan imidlertid mene noe om helsemyndigheter, og jeg kan mene noe om skolemyndigheter som abdiserer fra ansvar for skole, og heldigvis er jeg såpass enkelt skrudd sammen at jeg kan starte med at noen fortsatt er nakne her.

Smittevernet i skole og barnehage er ikke tilstrekkelig. Det er åpenbart for alle som vil se. Det eneste perspektivet som kan lande på at det er tilstrekkelig, tilhører fundamentalistene som synes sier at barn og unge i hvert fall ikke blir smittet på skolen mens vi som er i skolen kan se at de får marinert seg i virus.

Det er kanskje all mulig grunn til å puste med magen. En er fullvaksinert, men mot hva?

Immunitet vil vi ha, men klokkertroen på immunitet gjennom smitte trodde jeg at eliten hadde gjort seg ferdige med etter å ha sett hvor skjevt ut de kom med la-massene-ta-støyten-strategien i både Storbritannia og Sverige.

Det pågår likevel en lite hyggelig elitisme, nå, for mens noen sitter på hjemmekontor og kan kjøre sine barn til PCR-tester når det trengs, kan de forordne hurtigtester som ikke funker til de andre. De andre.

Om vi spoler tilbake til begrunnelsen for dagens situasjon, var det visst dette med å skjerme barn og unge. Det har jo vært så viktig.

Joda, likevel førte frislippet av smitte, her rett før Stortingsvalget, til at barn og unge sto med klippekort på teststasjonen. Andre skoleuke talte vi fire runder på ei uke i klassen min, og da talte vi bare med testing utløst av skolesmitte.

For ikke å snakke om den skjermingen som nå pågår, der etterlatt inntrykk fort blir at det er yngstemann som får æren av å være hinderet for at besteforeldrene kan feire sammen med familien på julaften, eller enda verre. Og ikke minst at minstemann skal få sitte isolert fra resten av familien i jula.

Folk som sitter og kniper øynene sammen mens pekefingrene deres sitter fast i ørene. De folka tror at dette er skjerming av barn og unge. At det blir skole av sånt, men i realiteten blir det mye oppbevaring og selvstudium på elevene, og vi veit jo hvor klassedelt sånt foregår.

I fjor på disse tider ba vi om rødt nivå. Ikke fordi vi var kolerikere som ventet virus-armageddon hvert øyeblikk, men fordi vi ønsket forutsigbarhet. I våre huer kunne det bidra til en slags skjerming av barn og unge.

Vi kom visst ikke spesielt mye lenger denne høsten heller, bortsett fra at det forhatte gule nivået er blitt grønt. Forstå det den som vil, men jeg skjønner ikke annet enn vi kan slutte nå. Vi må faktisk slutte med den smitteveilederen som aldri var forankret i skole og barnehage, men likevel er tredd over oss.

Vi trenger arbeidsro nå. La oss være i fred. La oss som er skolefolk styre
skolen, og så kan kommunelegene styre dem som tester oss. Vi som driver med
skole synes nemlig det er trivelig å kunne drive opplæring, gjerne digitalt i
en periode, men ikke fram og tilbake og tiltak som bare gjør hverdagen enda mer
strevsom for alle aldergrupper.

Mange av oss synes også det hadde vært greit med det samme smittevernet på jobb som ellers i samfunnet. Der ute hender det at aktiviteter både blir bestemt med avstand eller ikke i det hele tatt.

Også jeg skjønner jeg at vi på ett eller annet tidspunkt må slippe taket i smitte- og innleggelsestall og la det stå til. Men jeg skjønner ikke at det skulle være før vi veit mer om stadig nye greske bokstaver som skyller over landet fordi vi både kjiper på vaksinene og ikke makter å sette tilstrekkelig mange til at det ikke blir for mange innlagt på sykehusene. Eller handlet smittevern også om å redusere kontakt?

Ved skolestart ble elevene stressa av å måtte bruke flere kvelder i uka på å stå i testkø. Sånt er ikke skjerming, men griper inn i fritidsaktiviteter, familieliv og hjemmearbeid. Nå er vi redde for at vi kanskje ryker i karantene sånn like oppunder julemiddagen. Er stadige karantener skjerming?

Mellom skolestart og nå prøvde vi å late som ingenting, og ingen sa noe, men smitten pågikk, og fra tid til annen ble en elev eller femten nappet ut av undervisning og til testkarantene, før andre forsvant til isolasjon. Vi sier heller ikke så mye når elever er syke av annet rask, men da handler det liksom ikke helt om pandemi.

Ja, på sett og vis kan vi puste med magen, men det blir ikke folkehelse midtvinters av åpne skoler som skal smittevernes med trafikklys. Få nå skrotet den modellen en gang for alle og etabler et reelt samarbeid mellom helse- og skolefolk om en ny en. I mellomtida kan vi jobbe digitalt til over nyttår.