Tid er penger

To år mer på skolen.

To år lenger for å bli lærer.

Hva er poenget med at vi klistrer barn og unge til institusjoner mer enn før?

Nå er doktorgraden til Elise Djupedal skrevet, forsvart og til og med anmeldt i pressen. Gratulerer! Ingen skjønte hvorfor hun rotet rundt i arkivene, men da hun kom ut med 1359 ekstra timer som dagens unge har gått på grunnskolen, sammenliknet med for eksempel meg, da fikk pipa en annen lyd.

Hver time koster penger. Mye penger.

Det er ikke rart ministeren har fått los på å kutte timer på 1.-4. trinn. Det er også der de fleste av de 1359 timene ble kjørt inn i sin tid.

Jeg liker en minister med los. Kanskje liker jeg også forslaget. Det kom da høringsfristen for å verne de samme elevene fra ipader på pulten gikk ut, du veit, høringa på det forslaget som er en erkjennelse av at det er litt nok nå. Seks- og niåringer er ikke små funksjonærer som, fordi de sitter på flyplassen, må lese jobbdokumenter på en miniskjerm. Sjuåringer sitter på skolen, og de er sju, de skal gjøre noe annet enn å late som de er ferdig utlært funksjonær på flyplass.

Selv om jeg kanskje liker forslaget om å vente med enkelte fag de aller første årene, må det diskuteres, så alle reservasjoner og forbehold og eventualiteter kommer opp. For det andre må det være langsiktig, og med det mener jeg at det må bygges inn noen garantier.

For tid er penger.

Dette sier ministeren selv: «Det viktigste er at de yngste barna leser, skriver og lærer seg regning. I tillegg til å være i aktivitet, skape vennskap og jobbe med problemløsning gjennom praktiske og estetiske fag. Jeg mener engelsk, KRLE og samfunnsfag kan vente. Vi må endre skolen slik det var forespeilet med seksårsreformen».

Dette er et forslag som på kort sikt kan kutte og omfordele ganske store pengesummer i grunnopplæringa. Innsalget går på at omfordelinga skal handle om økt lærertetthet. Det er det jeg mener med garantier. En eventuell omfordeling når en kutter i skoletimene til de yngste må bygges inn i en uomtvistelig formulering i Opplæringsloven om at det skal være flere lærere i de timene elevene er på skolen.

I tillegg skal jo ungene fortsatt være i bygget. Så det må også bygges inn noe holdbart når det kommer til bemanning på SFO. Det er litt for mange unger som går for lut og kaldt vann der, og det handler ikke om at de som jobber der gjør en dårlig jobb.

Det var tida og pengene, men en del av forslaget handler om fag. I skolen er fag også innhold. Lesing er en ferdighet. Lesestoff er innhold. Det samme gjelder regning og skriving. Oppgavene handler om noe.

Vi har hatt grunnleggende ferdigheter på læreplanen siden 2006. Neste år har alle lærere vært for eksempel leselærere i tjue år. Det burde være opplagt. I mer eller mindre alle fag blir det lest fagstoff. Men om naturfag- eller samfunnsfaglæreren ikke i sin utdanning har lært hvordan være leselærer, så er det kanskje noe av forklaringa på at jeg fortsatt, i den jobben jeg har nå, durer rundt fra skole til skole for å snakke om lesing i alle fag.

Det er nemlig i vinden det der med lesing. Det handler om at det blir testet, og det som testes, blir satset på. Men resultatene uteblir, like forbanna.

Og det er da jeg lurer på om det å kutte ut samfunnsfag, KRLE og engelsk for de yngste ikke er så lurt likevel. Læreren til de yngste er gjerne også norsk- og matematikklærer, så på de trinnene kan en kanskje forvente at også samfunnsfaglæreren kan drive systematisk leseopplæring når elevene skal lese fagtekster?

Og da er det kanskje heller noen av de alle norsk- og matematikktimene som burde ryke? Djupedal fant jo også ut at mesteparten av timeøkninga har gått til nettopp de fagene. Igjen forutsatt av at for hver time som kuttes, fyker det ytterligere en lærer inn i timene som blir igjen.

Som sagt, jeg liker forslaget om timekutt, men er usikker på hvilke timer det er mest treffsikkert å kutte.

Her er forresten et doktorgradsprosjekt til den neste utdanningsforskeren som vil bli berømt. Hvor mange timers undervisning fikk de som tok lærerutdanning på to eller tre år kontra de som tar dagens femårige?

Tid er penger. Jeg tviler på at det er blitt 1359 flere timer på lærerstudentene på de samme årene det ble det i grunnskolen. Selv om også studentene i løpet av den samme perioden fikk to år ekstra studier.