Er det en framtidig norsklærer i denne klassen?

Det er en kjent sak at unge mennesker ikke vil bli lærere. Det som ikke er like kjent, er at det er en rekrutteringskrise inne i rekrutteringskrisa. Av de som vil bli lærere og/eller kommer inn på lærerutdanning, er det nesten ingen vil bli lærere med fordypning i skolens største fag.

Den manglende interessen for fordypning gjelder ikke bare i norsk, men også for eksempel i matematikk.

Jeg vil ikke spekulere i hvorfor studentene velger sånn, men de gjør det. Jeg vil ikke engang spekulere i hvorfor utdanningsmyndighetene lar det skje, jo, forresten, det kan det hende at jeg vil.

Det er skummelt å si at det er et problem at for få fordyper seg i noe, for alle kan ikke fordype seg i alt. Jeg har selvfølgelig ikke fordypning i alle fagene jeg har undervist i, og på den rette dagen kunne jeg sikkert blitt fornærmet hvis noen hadde gjort det til et problem at ikke flere, ergo også jeg, manglet fordypning i ett av dem.

Samtidig har jeg satt pris på å inngå i faglige fellesskap der noen kan langt mer enn meg selv og derfor kan dele av kunnskap og erfaringer.

Og bare for at også det skal være sagt: erfaring er også fordypning. Men når det nå en gang er bestemt at nye lærere skal ha master, og det til alt overmål før de får prøvd seg noen år i skolen som lærer, så bør det bekymre ministeren når institusjonene uteksaminerer flere lektorer i religion enn norsk.

Ikke et vondt ord om religionsfaget. Det er et fag jeg har hatt glede av å tilegne meg og undervise i, og mye av det en lærer der er relevant i norskfaget også, men elever i videregående har altså bare 84 årstimer i det, og da kun elevene på studieforberedende.

Selv var jeg en klassisk underyter av en student som tok litteraturvitenskap i stedet for nordisk fordi jeg tillot meg selv å følge lystprinsippet i valg av studier, så jeg har ikke trøbbel med å forstå at dagens studenter ikke vil bruke tid på grammatikk og språkhistorie.

Likevel skal jeg si at det er et problem at for få fordyper seg i norskfaget. I tillegg til at det er skolens største fag, er det faget som har et særlig ansvar for lesing, skriving og muntlighet, altså det som blant annet handler om å lære gjennom språket. Og det er nå en gang sånn, at om en skal få til å veilede elever som skal drive med noe så vanskelig som skriving, så er en på et tidspunkt nødt til å tilegne seg dette her, blant annet grammatikk, altså.

Det at utdanningsmyndighetene finansierer lærer- og lektorutdanningene på en måte som tar mer hensyn til hva studentene ønsker å studere enn hva skolene har behov for. Det er å gjøre mange studenter en bjørnetjeneste.

På mitt eget universitet har stykkprisfinansiering gjort at vi måtte legge ned lektorprogrammet i språkdidaktikk, herunder norsk, mens lektorprogrammet i historie går så det gviner. Sistnevnte er helt flott, også historie er et aldeles strålende fag, men har noen fortalt studentene at de ikke kommer til å undervise noe særlig i det? I beste fall får de i starten to timer i uka med én klasse på vg2. Resten av årsverket blir norsk.  

I videregående har en gjennomsnittlig elev på studieforberedende i løpet av tre år 169 timer i historie og 403 i norsk. På yrkesfag har de ikke historie, men 112 timer norsk. De fleste nyslåtte lektorer i både religion og historie skal altså bruke brorparten av arbeidsdagene sine fram til pensjonsalder i norskfaget.

Hvis de holder ut i noen år, og kopler seg på erfarne kolleger, kan det gå riktig bra.

Og som sagt, alle kan ikke ha fordypning i alt, og fordypning er langt fra det eneste som gjør deg til en god lærer, men om norskseksjonene rundt på skolene år for år får færre med fordypning i faget, hvem skal novisene gå til for lesestoff og triks?

For ikke å snakke om at hverdagen kan bli mer spiselig om du har fordypning i det faget du ender opp med å ha flest timer i. Dette blir sikkert sagt av voksne folk som veileder og rekrutterer framtidige og nåværende studenter.

Og nei, løsninga er slett ikke å kutte i antall norsktimer elever skal ha. Vi sliter allerede mer enn nok med lesing og skriving i detta landet.

Det er nok heller sånn at folk som sitter nær på beslutninger som tas rundt lærerutdanning, også kan ta også dette med i betraktning når de klør seg i huet over praksis-sjokk og lærerflukt.