Hvem er de kuleste på skolen her?

^{Bildet er ikke fra en skole som er omtalt i innlegget. Derfor er samtlige på bildet kule, på ekte.}

De kule er ikke nødvendigvis dem som sitter i kantina.

Dette innlegget kommer som resultat av én replikk fra én rektor, men det er tua som velter lasset, og grunnen til at jeg henger meg opp i akkurat den replikken, er at den er så talende. Talende for et etterlatt inntrykk – basert på en illusjon vi må droppe.

Replikken? I NRKs føljetong om skoler med amerikanske tilstander i kantinene (som for øvrig ikke er dimensjonert for alle skolens elever), ble gladsaken delt om at elevene på en av disse skolene hadde skjerpet seg så rektor kunne åpne kantina igjen. Da rektoren skulle oppsummere hvorfor kantina ble stengt, falt ordene (min utheving av ett stykk illusjon):

«Blikking. Utfrysing. Egne plasser for de kule i kantina. Mobbing og uthenging på sosiale medier.»

Egne plasser for de kule? På ingen måte. Det er ikke de kule som holder på sånn. Kulhet er noe helt annet.

Kanskje er det selvutnevnte kule som holder hoff på de, i deres øyne, beste bordene i kantina. Men du er jo ikke kul hvis du slutter å lunsje med venner, fordi de ikke er på buss med de som er så kjipe at de til og med henger ut og baksnakker folk som tror det er plass til dem også (og selvsagt er de aller fleste av dem helt ok folk på tomannshånd, men ikke i flokk og flokk gjelds).

Derfor er det en illusjon at dette er de kule folka på skolen.

Det var sikkert en forsnakkelse fra rektorens side, som sikkert ikke mener at de er kule de folka som bidro til at han så seg nødt til å stenge kantina, men kanskje er også han smittet av illusjonen. Det er fort gjort.

Jeg veit at det er masse trivelige folk i skolekantinene, blant dem også kule folk. Jeg er også klar over at mange kantiner over det ganske land går klar av nevnte ukultur som, som en del annet kulturelt ræl, er importert fra amerikanske high-school-filmer og deretter tilført anabole steroider fra den erkenorske og bakvendte russekulturen (som i løpet av siste tretti døgn eller måneder eller år er blitt enda mer koko).

Jeg tror at problemet som NRK nå har vist gjelder både her og der, kanskje er verst på store skoler der det er dårlig plass i kantina, men der kan jeg ta feil fordi jeg selv har jobbet på en sånn skole, en av dem som også har fått bli med i denne NRK-kavalkaden.

Jeg har mang en gang gått forbi noen av de verste bordene (les: der noen av de som ser seg kulest sitter) i kantina og tenkt for meg selv at jeg håper at en av de jeg er glad i, aldri, og da mener jeg aldri, blir sittende som gissel ved et sånt bord.

Det er nemlig ikke bare at noen av de folka som holder på med liksomkulhet og russeri og what not er ufyselige mot de som er utenfor. De er pinadø ganske utrivelige mot en del av dem innafor også. Du kan se det på kroppsspråket til de som sitter der. De få som er rake i ryggen og har høyt volum på det meste de sier, og de mange som sitter med bøyd rygg, gjerne i tilflukt over mobilen, mens de ser vaktsomt rundt seg. Det ser ikke ut som en fri tilværelse.

Og det rare er jo, fordi disse underdimensjonerte kantinene gjerne er dominert av russegruppene, så gir det et etterlatt inntrykk av at «alle» er på buss. Det er jo enda en illusjon. Kanskje ikke overalt, men på den skolen jeg her snakker om, utgjør bussfolket i underkant av en fjerdedel av hvert årskull.

Når også voksne går rundt og sier sånt som at dette er de kule folka, så bidrar jo det til å opprettholde flere illusjoner på en gang, både den om hva det vil si å være kul og den om at alle er på buss.

Det hviler også et ansvar på voksne som er foresatte til tenåringer. Ikke bare pust lettet ut når din unge er med i flokken. Vær voksen, ikke liksomkul.

Spør, grav, forman, ikke slå deg til ro, men gjenta dine spørsmål og forventninger. Ungen er blitt så gammel at du ikke kan styre atferden mens du ikke er til stede, men ikke slutt å ha kjedsommelige og hørbare forventninger om at din unge skal være kul, på ekte, der ute i verden, også om du har en som er i flokk, for flokk gjelds.