Kritisk er det motsatte av ukritisk

Språk er makt. Det blir virkelighet av det vi sier og formidler. Det kan være forbannet dikt, men gjentar vi det eller sier det mens vi er tett på, kan vi lyve for både oss selv og andre.

Det er ikke noe nytt at kritisk tenkning er viktig, ei heller at skolefolk sysler med å få elever med på det. Det er heller ikke nytt at det kan være eksistensielt å motstå dem som snakker så overbevisende at vi tror dem uansett.

Men kraften i det vi i dag skal motstå er sterkere. Forsøkene på overbevisninger strømmer i alle kanaler, og de har gjerne andres klær på.

I riktig gamle dager sto kjøpmennene og vrælte ut sine ønsker om salg. Ordet reklame kommer fra det å rope høyt. Orket en ikke bråket, fikk en holde seg unna markedet. Etter hvert ble det hardere å ignorere plagsomme, men fortsatt gjennomskuelige salgstriks som vi også fortsatt ser en del av. Den typen reklame som nesten alle er enige om at de ikke lar seg overbevise av, selv om også det salget har det med å øke.

Men uansett er sånn triviell masing noe annet enn sømløse produktplasseringer i tv-serier, spill, blogginnlegg og søkeresultat. Eller liksomgratis wifi eller medlemstilbud som også krever at du gir fra deg personopplysninger. Eller mer eller mindre finni på nyheter som spres via sosiale medier, noe som vil si at vi mottar dem via venner og familie.

Vi tror ikke på sladder, men hvorfor tror vi på det? Vi tror ikke på falske nyheter, minner, assistenter, men hvorfor tror vi likevel? Fordi nyheten eller skvalderet eller mersalget ikke kommer på Dagsrevyen eller i postkassa som ikke finnes lenger. Fordi det er den aller beste vennen, den bekjente vi ser litt opp til eller pappa som videresender den nyheten med den trojanske hesten, så tror vi at regnbueflagg er ut og digital kunst inn.

Og er vi på skolen, er også det blitt en viktig markedsføringsarena, på tross av at det ikke er tillatt. På skolen finnes også rektoren som sier at læreren skal overbevise om at det er kjempefint å fore kommersiell KI med innhold som andre kan tjene penger selv om innholdet tilhører hver enkelt elev og ingen andre.

Det er derfor de er så utålmodige, de som skal tjene penger. Det er derfor de skriker og sprer utålmodighet til de som frykter at det synes at de ikke skjønner en pøkk, som derfor lar seg trekke opp, i håp om at det får dem til å framstå som moderne, mens de fortsatt ikke skjønner pøkk. 

Jeg kan ikke få sagt hvor lei jeg er av koret av folk som har latt seg overbevise om at de må rope høyt at «lærere må ta i bruk» ditt eller datt, og i det siste er det særlig ChatGPT som det har vært særs viktig å få jekket inn på hver enkelt sin pc.

Det er fint at skolen skal ramme inn alskens resultat av teknologisk utvikling og maskinlæring, men jeg er lei av at det helst skal skje hals over hode. Det blir så hektisk, dette løpet etter den siste appen eller hypen. Som om elevene når de om 12 eller 20 år ramler inn i arbeidslivet skal forholde seg til Bard.

De skal ikke det. De skal heller ikke forholde seg til brorparten av de verktøyene og appene som de akkurat nå skal håndtere at de har rundt seg. Derfor trenger vi en dreining av den digitale ferdigheten. Mens systemer og grensesnitt blir mer og mer intuitive, kan vi bruke mer energi på å motstå manipulerende design, puste med magen og be om synlige algoritmer og læringsressurser som er laget på skolens premisser.

For hva skal elever forholde seg til om et par tiår, som vi allerede nå kan forberede dem på i skolen? Jo, å gjennomskue ethvert forsøk på overbevisning, det være seg innbakt i verdenen innenfor VR-brillene eller den mekaniske samtalepartneren.

Derfor skal ChatGPT inn i skolen i den forstand at det er der alle elever skal få sjanse til å forstå at den ikke følger europeisk lovgivning for datalagring og at det er interessant å analysere hvilke fordommer den har. Derfor er kritisk tenkning en del av kompetansebegrepet. Det krever motstandskraft, i møte med for eksempel tekster, medier og VR-briller.

Derfor har Norsk forskningsråd støttet flere forskningsprosjekter de siste årene som har hatt som formål å utvikle undervisning som understøtter kritisk tenkning. Tenk om like mange sa «lærere må ta denne ressursen i bruk» om https://tekstkritisk.no/ som i møte med en del annet som er lansert det siste året.

Det er sånne ressurser vi trenger, sånne som gir trening i å stille kritiske spørsmål. Sånne spørsmål som funker like godt i sanntid som framtid. Som gjør i stand til å registrere at også dette er skrevet for å overbevise.